«Vi kommer til å fortsette å ta opp de papirløses situasjon»

DEBATT: Regjeringen kan ikke sitte rolig å se på den uverdige situasjonen som eldre, enslige ureturnerbare kvinner lever i på norske asylmottak.

Olaug Bollestad forventer at regjeringen bidrar til en god og verdig løsning for de eldre, ureturnerbare kvinnene.

Debattinnlegg

  • Olaug V. Bollestad
    Olaug V. Bollestad
    Landbruks- og matminister
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Jeg har tatt opp kvinnenes situasjon med innvandrings- og integreringsministeren i et skriftlig spørsmål, og forventer at han raskt bidrar til en god og verdig løsning på situasjonen.

Utsatt gruppe

Rettferdighet i asylpolitikken (RIA) har gjennom den hjerteskjærende rapporten «Hvem skal holde meg i hånden når jeg dør?» satt fokus på en svært utsatt gruppe kvinner, som lever under forhold som det norske samfunn ikke kan være bekjent av. De har fått endelig avslag på sin asylsøknad, men har av ulike grunner ikke reist tilbake til sitt hjemland og lever som papirløse og ureturnerbare ved norske asylmottak. De er alle over 50, og har levd her i landet mellom 6 og 17 år. Alle er syke, og flere er pleietrengende, men de har ikke rett til annet enn akutt helsehjelp og lever i fattigdom med kun 1780 kroner til å dekke alle utgifter i måneden.

Her må det være mulig å få til en engangsløsning som sikrer at de kan leve normale liv i Norge
Les også

Virkeligheten om de ureturnerbare

Menneskelig lidelse

Det prinsipielle utgangspunktet må være at personer som får avslag på sine asylsøknader, skal reise tilbake til sine hjemland, helst frivillig, men om nødvendig med tvang. Situasjonen er imidlertid slik at noen asylsøkere av ulike grunner ikke reiser, og heller ikke kan returneres mot sin vilje. KrF har lenge engasjert seg i denne gruppen papirløses situasjon. Ikke minst for at barns og andre særlig sårbare gruppers behov skal ivaretas på en bedre måte. Dagens praksis skaper både menneskelig lidelse for den enkelte og store omkostninger for samfunnet, og KrF ønsker en løsning som åpner for skolegang, arbeid og helsehjelp. Vi mener også at flere lengeværende bør få opphold på humanitært grunnlag.

Kan ikke fortsette

Når den gjelder den særlige gruppen kvinner som RIA løfter fram i sin rapport, burde det være åpenbart for enhver at denne situasjonen ikke kan fortsette. Her må det være mulig å få til en engangsløsning som sikrer at de kan leve normale liv i Norge, og at de som fortsatt kan arbeide, får lov til å gjøre det. Det vil ikke ha noen ringvirkninger av betydning for asylpolitikken, og det er det eneste Norge som nasjon kan være bekjent av.

I en ellers veldig god gjestekommentar om disse kvinnenes situasjon i Stavanger Aftenblad 29. mai, kom Torunn Egge Roux i skade for å hevde at KrF har tonet ned kritikken mot politikken som lenge har vært ført på dette feltet. Det stemmer ikke.

Lovendringsforslag

Tidligere denne måneden leverte jeg på vegne av KrF et lovendringsforslag som tar til ordet for styrket rett til helsehjelp for denne gruppen. KrF fremmet også i forbindelse med integreringsmeldingen flere forslag om å gjøre det lettere å få arbeidstillatelse for de som sitter på asylmottak. Vi kommer til å fortsette å ta opp de papirløses situasjon, og forventer nå at regjeringen bidrar til en god og verdig løsning for denne gruppen som både Roux og RIA på en god måte har bidratt til å sette fokus på.

Les også

  1. Skal enslige, ureturnerbare kvinner straffes hele livet?

  2. KrF og Venstre vil gi ureturnerbare rett til å jobbe

Publisert:
  1. Asylmottak
  2. Debatt
  3. Torunn Egge Roux
  4. Olaug Bollestad
  5. Asylpolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Helseministeren: – At Nord-Jæren nå innfører munnbindpåbud viser at de tar situasjonen på alvor. Et eksempel til etterfølgelse

  2. Det går ikkje så bra med Knut (42) på Mallorca

  3. SV krever kontantstøtte for å hjelpe folk med strømregningen

  4. Disse korona­reglene gjelder nå

  5. 8 myter om koronavaksinen

  6. Marcus (8) er koronasmittet. Det var ikke åpenbart for noen. Så ble det for første gang masse­testing på skolen