Hvorfor så taust om Etiopias grove brudd på menneskerettighetene?

KRONIKK: Etiopiske myndigheter begår statsterrorisme. Vi er mange som har tatt kontakt med norske medier og vist til kilder, men til nå har det vært forgjeves.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over fire år gammel

Norge er kjent for å respektere menneskerettighetene. Jeg har bodd her lenge og ser på dette som en stor verdi i kulturen. Myndighetene praktiserer FNs menneskerettighetserklæring, og demokratiet understreker verdiene i praksis. Dette gir Norge posisjon som fredsmekler og utdeler av Nobels fredspris.

Ved naturkatastrofer og brudd på menneskerettigheter har mediene formidlet enten det gjelder innen- eller utenlands. Et godt eksempel er fra mitt første år i Norge. Jeg kom da militærjuntaen, Dergen, styrte Etiopia. Jeg visste lite om krigen mellom Etiopia og Eritrea. Derfor ble jeg imponert: Til og med fra Norge var medier til stede og rapporterte.

6 prosent kontrollerer alt

Igjen lever folket i Etiopia i frykt. Det meldes om økonomisk vekst, men hvordan er fordelingen og omkostningene? Ja, det blir flere veier, bygninger og skoler, men det er på bekostning av folks allerede marginale livsgrunnlag. Regimet skryter av 10 prosent vekst, likevel er landet ifølge Human Development Index et av verdens fattigste. Medlemmer og støttespillere av TPLF (Tigray People Liberation Front) får fordelen av veksten. De opprinnelige geriljakrigerne tok makten etter Dergens fall i 1991 og styrer fremdeles 25 år etter. De kontrollerer politikk, økonomi og mediene og tåler ingen opposisjon. Etiopia er et av landene med flest journalister i fengsel! Folket i Tigray utgjør 6 prosent av befolkningen.

I Etiopia er 80 prosent jordbrukere. Styresmakten tar deres jord uten skikkelig kompensasjon. Jorden selges til utenlandske investorer, den politiske eliten og deres støttespillere. Bøndene mister land og klarer ikke å forsørge familien. Deres eneste valg er ofte å være dagarbeidere for de nye eierne. Land blir rett og slett ranet.

Folket er frustrert som følge av økonomisk og politisk undertrykkelse. Fredelige demonstranter blir møtt med brutalitet, i verste fall drap. Human Rights Watch melder at i løpet av det siste året har myndighetene drept over 500 i Oromia. Oromoene utgjør ca. 40 prosent av befolkningen.

Slår hardt ned

Tidlig i september ble tusenvis av fanger, blant andre prominente opposisjonspolitikere, i høysikkerhetsfengselet utenfor hovedstaden utsatt for en brann som krevde mange menneskeliv. Myndigheten nektet å gi detaljer om årsak og utfallet. Ifølge myndighetene mistet 23 livet, mens andre kilder gir mye høyere tall.

2. oktober forårsaket regimet panikk ved å skyte inn i en stor folkemengde utenfor Addis Abeba. Etiopiske kilder mener at opp mot to millioner var samlet for å feire en tradisjonell Oromo-helligdag. Regimet innrømmer at 52 ble drept, andre kilder hevder tallet er over 600. Hendelsen har selvsagt medført store reaksjoner. Demonstrasjonene er omfattende. Oromo-folkets eneste valg er å kjempe for rettighetene, retter som faktisk er nedfelt i landets lover.

Den neste største folkegruppen, amharaene, står nå sammen med oromoene og krever det samme. De blir møtt på samme måte. Likevel øker intensiteten i protestene. Alle tar del: ungdommer, studenter, voksne, ja, selv gamle besteforeldre. Makthaveren har nektet krav om uavhengige etterforskning både fra FN og mange andre internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner.

Den 8. oktober ble det innført unntakstilstand i seks måneder. Det betyr at folk ikke kan samles, protester er forbudt, internett og Facebook er stengt, boliger kan ransakes uten rettens samtykke. Veier er stengt, og diplomater har ikke lov å bevege seg mer enn fire mil fra hovedstaden. Unntakstilstanden gjør styremaktenes handlinger legitime. Dette skaper frykt. Ved å stenge informasjonskanaler tror myndigheten de kan lukke landet. Når jeg forteller dette, sier folk det er slik nazistene gjorde i Norge under krigen.

Takk til Angela Merkel!

Hvor er norske politikere og medier? Dette siste året har oromofolk i Norge demonstrert tre ganger i Oslo. Vi møtte representanter fra Stortinget og Utenriksdepartementet, som takket for engasjementet og lovet å ta appellene videre. Siden har det vært stille, – helt til Angela Merkel besøkte Etiopia. Var det hennes modige uttalelser som førte til at Etiopia var tema i NRK Urix? Vi er takknemlig overfor Merkel. Hun var tydelig, og hun nektet å tale for «ett-parti-parlamentet» i Etiopia. Så ble det stille igjen.

Norske medier har vist liten interesse. De pleide å referere til rapporter fra Amnesty International og Human Right Watch som uavhengige kilder. Store mediehus, som blant andre BBC, CNN og Aljazeera, har rapportert om hvordan demonstrantene blir møtt. EU og FN har uttrykt sin beskjerminger ved flere anledninger og brukt sterke ord «deadly security crackdown as ‘deeply worrying’»

Hvorfor er norske medier tause? Vi er mange som har tatt kontakt og vist til kilder, men til nå har det vært forgjeves. Jeg håper mediene igjen vil ta opp grunnleggende verdier det norske demokratiet representerer. Det som skjer i Etiopia må komme på dagsordenen. Etiopiske myndigheter begår statsterrorisme.