Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet

KRONIKK: Vi aksepterer ikke innskrenking av stemmeretten som løsning på «problemet» med et dårlig valgresultat. Når det gjelder ytringer, er det derimot vanlig – også blant høyt utdannede – å mene at vi bør innskrenke ytringsfriheten.

Publisert: Publisert:

Gjestekommentator Kristian Haugland misforstår det meste av hva filosofen John Stuart Mill mente om ytringsfrihet, argumenterer Lars Kolbeinstveit. Her Mill på sokkel i Victoria Embankment Gardens i London. Foto: Luke McKernan/Wikimedia Commons

Debattinnlegg

  • Lars Kolbeinstveit
    Filosof, rådgiver i Civita

Gjestekommentator Kristian Kise Haugland tar i Aftenbladet 14. september til orde for å innskrenke ytringsfriheten. Han misliker, i fellesskap med de fleste av oss, det Stopp islamiseringen av Norge (Sian) forfekter og står for, men så skiller Haugland lag med en helt ordinær og liberal forståelse av ytringsfrihet.

Det er tilsynelatende lett for noen – både til høyre og venstre – å glemme at hvis vi ønsker å forby det vi ikke liker å høre, så må vi også forby mye annet. Skal vi forby kraftig kritikk av islam, er det mye av det muslimer eller andre får lov til å si i Norge i dag, som også må forbys ytret.

Alt må kunne diskuteres

Haugland misforstår det meste av hva John Stuart Mill (1806–1873) mente om ytringsfrihet. Mills poeng er blant annet at ingen alene – heller ikke majoriteten – skal kunne bestemme hva sannheten er. Alt må kunne diskuteres. Derfor må vi ha en vid definisjon av ytringsfrihet. Det er ofte langt fra enkelt å avgjøre hva som er majoritet og ikke. Derfor er Hauglands tanke om at det skal være tillatt å brenne det norske flagget, men ikke Koranen, svært problematisk.

Haugland mener verken ignorering av Sian, eller konfrontasjon med dem, vil fungere. Derfor foreslår han at «Sians aktivitet medfører at politiet stille og rolig transporterer dem bort fra offentligheten.» Hvordan dette skal gå stille for seg er svært vanskelig å se.

Det er mulig å konfrontere Sian på en bedre måte enn det vi til dels har sett i det siste. Det er en helt sentral oppgave for politiet å slå ned på vold eller trusler om vold for å beskytte ytringsfriheten. Ytringsfriheten er imidlertid også truet av personer som tar til orde for å snevre inn ytringsfriheten juridisk.

Juss og moral

Ytringsfriheten kan også trues moralsk og kulturelt ved at det utvikles en debattkultur der de sosiale omkostningene ved å ytre seg fritt blir for høye. Mange liberale forsvarere av ytringsfrihet er opptatt av at alt som er lov å si, ikke bør sies. Dette skillet mellom juss og moral er viktig. Liberale tilhengere av ytringsfrihet har en særlig moralsk forpliktelse til å motsi autoritære krefter som Sian.

I andre diskusjoner kan det likevel være en fare for at det moralske dras for langt, slik at vi får en klammere ytringskultur. Vi har moralsk plikt til å være ansvarlige når vi ytrer oss, men også som lyttere har vi plikt til å tolke andre i beste mening.

Toleranse handler om å holde ut det man misliker og er uenig i. Sian tolererer ikke og vil deportere. Men vi skal ikke følge opp det Sian sier. Vi skal i høyden bare tolerere det de sier. Toleranse utelukker ikke kraftig kritikk. Sian bør bekjempes med ord, men i de verste tilfeller kan Sian straffes etter for eksempel rasismeparagrafen (§185). Det har også skjedd i Norge. Ytringsfriheten bør tolkes meget vidt, men ikke absolutt.

Les også

Jan Zahl: «Det finst ikkje enkle løysingar på kompliserte spørsmål. Heller ikkje når flyktningleiren Moria står i brann»

Tåler og trenger diskusjoner

Forbyr vi ytringer i større omfang, som Haugland tar til orde for, forfekter vi et intolerant samfunn der vi fort får omfattende kamper om å hevde seg krenket. En vid definisjon av ytringsfrihet innbyr ikke nødvendigvis til noe teselskap. Det gjør derimot i alle fall ikke samfunn der toleransen er lav og ytringer forbys.

Reaksjonene på Hauglands kommentar i sosiale medier har vært veldig kritiske og til dels usaklige, ikke minst i kommentarfeltene: Bør seriøse aviser trykke slik kritikk av ytringsfriheten?

Det er ikke usannsynlig at flere deler Hauglands syn. For oss liberale går det lett litt i svart når noen problematiserer vårt dogme om ytringsfrihet. Frank Rossavik er inne på det i sin siste bok, «Best å holde kjeft».

Les også

Bokanmeldelse av Rossavik: «Ingen grunn til å holde kjeft»

Vender vi derimot tilbake til Mill, kan vi få trøst. Han mente at ethvert dogme som ikke diskuteres, fritt kan ende opp som et dødt dogme. Ytringsfriheten tåler og trenger diskusjoner. Slik blir ytringsfriheten på sitt beste klargjort og legitimert som en helt grunnleggende rettighet.

Les også

Natasja Askelund: «I den ene debatten etter den andre finnes det nå bare ett rett standpunkt»

Les også

Harald Birkevold: «50.000 er ikke nok!»

Publisert:

Les også

  1. På nettet framstår dei med ekstreme meiningar. Men då Kyrre Lien dro på heimebesøk til nettrolla, fekk han servert kaffi og kaker

  2. – Populistane stiller legitime spørsmål. Men svara deira er feil

  3. Aftenbladets Jan Zahl fikk pris

Mest lest akkurat nå

  1. Nå er legestreiken i gang – rask opptrapping varsles

  2. Lervigs nye utestad tar natte­søvnen frå naboar: – Vil sjå på skjenke­reglane

  3. Marte (20) sa opp jobben og flyttet hjem for å pleie sin alvorlig syke pappa. Det fraråder Stavanger kommune

  4. – Et overgrep mot barnet

  5. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  6. Ble ikke straffet for homohets. Her er dommerens forklaring

  1. Ytringsfrihet
  2. Kristian Kise Haugland
  3. Debattkultur
  4. Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN)