Motstandskvinne og prest

DEBATT: For 60 år siden ble Ingrid Bjerkås som første kvinne ordinert til prest i Den norske kirke.

«Takk for Ingrid Bjerkås,bildet, prestetjeneste og for at hun gikk foran», skriver Sissel Nerhus.
  • Sissel Nerhus
    Sissel Nerhus
    Pensj. fengselsprest, Sandnes
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det skjedde i 1961 i Vang kirke. En venninne av meg var ti år den gang og til stede i kirken. Hun husker særlig at Bjerkås var en eldre dame. Bjerkås var ingen vanlig teologisk kandidat. Hun ble seksti år rett etter. Hun hadde tatt artium som ung, giftet seg og vært husmor. I krigsårene ble hun aktivt troende. Hun skrev protestbrev til Quisling og det førte til at hun satt ett år på Grini. Hun var over femti da hun etter krigen, startet på en lang utdanning med gresk og hebraisk for å kunne lese Bibelen på grunnspråket.

I teologisk debatt om kvinner i prestetjeneste er ordinasjon det avgjørende. Belastningen ved å være første kvinne som ble ordinert ville bli stor. Med kall til å bli prest søkte Ingrid Bjerkås stillinger og var villig til å gjøre tjeneste hvor som helst i landet. Hun ble utnevnt til sokneprest i Berg og Torsken der hun var eneste søker. Flertallet lokalt ønsket henne. Av motstand var det særlig kirkefolk sentralt som utsatte henne for hardt press. Sammen med sin mann flyttet hun til et prestegjeld med 17 prekensteder og lange båtreiser. Hun beskrives som nær og varm og ble en avholdt prest. Hun var prest i Nord-Norge i fire år, da døde hennes mann brått og hun flyttet sørover. Hun var prest ved Martina Hansens Hospital fram til 1971 og døde i 1980. 1966 ga hun ut boka: «Mitt kall».

Belastning

Mange lokalmenigheter har tatt godt imot kvinner som prester. De har vært et myndig lekfolk og støttet sin lokale prest. Omkring seksti kvinner var ordinert da jeg i 1982 ble ordinert og samtidig innsatt som prest i Vallset kirke i Stange kommune. Det ble en varm velkomst, og en sa «kan vi i Misjonssambandet ha kvinnelige misjonærer i Afrika, så kan vi ha kvinnelig prest i vår bygd.» Andre sa det samme, men sentralt var de kristne organisasjonene imot. Det var en belastning for folk og ikke lett å forstå når Hans Nielsen Hauges var åpen for kvinnelige forkynnere. Misjonsselskapet stilte kretsene fritt, slik jeg husker det.

Det er ulike syn på kvinner som prester, men jeg synes argumentet om å følge andre kirkesamfunn er uvanlig. Jeg har ikke sett det samme om ulik nattverdforståelse. Jeg har møtt mange kvinner med utfordringer. I den lutherske kirke i Latvia har ordinasjon av kvinner stanset. Tilbake i 1995 besøkte jeg et stort kanadisk mannsfengsel. To kvinner fra den katolske kirke ledet det kirkelig arbeid, men var avhengig av prest utenfra for gudstjeneste. Hvilke oppgaver kan kvinner ha?

Takk til Bjerkås

«En time med Jesus Kristus» er tittel på en bok med ulike innlegg som kom ut i 1981. Et er av Ingrid Bjerkås som skriver varmt og nært om sin tro. Hun formidler dyp omsorg for folk og menigheter og hun brenner for evangeliet om Guds nåde. Hun håper at kvinner vil følge etter og samtidig forstår man hvor mye det har kostet henne. Takk for Ingrid Bjerkås prestetjeneste og for at hun gikk foran.

Publisert: