Frivilligheten har vært viktig under pandemien

DEBATT: Skal vi bekjempe koronapandemien, må vi jobbe sammen. Utenlandsfødte og innvandrere er dessverre overrepresentert blant dem som er smittet av korona, og er også overrepresentert blant dem som er lagt inn på sykehus. Det er flere årsaker til det; manglende norskkunnskaper, trangboddhet og arbeidssituasjon er noen.

Fatima Malala klipper til bomullsstoff til en smittervernsfrakk på bedriften Sisters in Business i Asker, mens Hodan Jama Farrah, i bakgrunnen, syr. Sisters in Business er et sosialt entreprenørskap som rekrutterer og sysselsetter innvandrerkvinner.

Debattinnlegg

  • Guri Melby
    Guri Melby
    Kunnskaps- og integreringsminister (V)
Publisert: Publisert:

Må baseres på frivilligheten

Når vi snakker om frivilligheten i Norge, er det viktig å understreke det som følger av ordet, nemlig at noe er frivillig. Myndighetene skal ikke pålegge det sivile samfunnet krevende oppgaver og mer ansvar, men heller synliggjøre deres viktige rolle i integreringsarbeidet, og støtte opp om lokalt engasjement.

Og vi ser hva frivilligheten har bidratt med under pandemien. Frivillige organisasjoner, som lokale innvandrerorganisasjoner, kommuniserer ofte lettere med dem som ikke kan norsk, enn det myndighetene kan. Derfor har regjeringen i løpet av pandemien bidratt med over 46 millioner kroner i tilskudd til ulike organisasjoner og andre frivillige som arbeider med å informere om smittevern til innvandrere med lite norskkunnskaper, på ulike språk.

Noen eksempler er Caritas Norge, som har etablert en digital veiledningstjeneste der innvandrere kan få informasjon og veiledning på en rekke språk. I Oslo har barn og unge fått tilbud om digital leksehjelp under koronautbruddet gjennom prosjektet Stolte Jenter. I Drammen når helseambassadører ut til mange med koronainformasjon.

Sivilsamfunnet og frivilligheten stiller opp!

For regjeringen er integrering noe av det viktigste vi driver med. Integrering handler om at alle mennesker som bor i Norge skal få bruke sine ressurser og kompetanse i arbeids- og samfunnsliv og være en del av store og små fellesskap. Det handler om å komme i arbeid og bli økonomisk selvstendig. Det handler om å ha frihet til deltakelse i samfunnet, og det handler om å ha tilhørighet – og å bli inkludert.

Nordmenn har blitt mer positive

Det er i den forbindelse interessant å registrere at majoritetsbefolkningens holdninger er i endring. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn er mer positive til innvandring enn tidligere (Statistisk sentralbyrå: «Holdninger til innvandrere og innvandring»). Nesten 80 prosent er for eksempel enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Over 70 prosent mener de beriker det kulturelle Norge.

Fordi vi har blitt mer positive de siste årene er jeg som integreringsminister sikker på at vi også har blitt flinkere til å ta initiativ når vi ser at det er kommet en ny familie til bygda, eller til nabolaget.

Sivilsamfunnets rolle

Et mangfoldig sivilsamfunn er en ressurs for oss alle. For å lykkes med integreringsarbeidet handler det også om hvordan vi legger til rette for deltakelse. Frivilligheten, organisasjonslivet, tros- og livssynssamfunn og andre aktører, representerer alle muligheter til å delta på ulike måter. Det kan være å møtes på biblioteket for å trene norsk, delta i idretts- og kulturaktiviteter, eller å bidra til at innvandreres synspunkter og opplevelser også blir hørt og sett av myndighetene. Integrering handler om samarbeid. Da er det viktig å ha gode møteplasser, mellom de som bidrar til inkludering i sivilsamfunnet, og de som iverksetter integreringstiltak i det offentlige.

Les også

Pedagogikk-professorer: «Bruk morsmålslærernes særkompetanse mot pandemien!»

Arbeid er målet

Det store målet er at de som kommer til Norge, skal komme inn i arbeidslivet og bli økonomiske selvstendige. Deres kompetanse og ressurser skal komme til nytte i Norge. De små fellesskapene og nabolaget kan bidra til nettverk som gjør at en finner jobb. Det offentlige må legge til rette gjennom lovverk og strukturer slik at målet om deltakelse i arbeids- og samfunnsliv nås.

Den nye integreringsloven trådte i kraft 1. januar. Denne loven bygger opp om målet om at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet, og blir økonomisk selvstendige. Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet. Loven tydeliggjør kommunenes ansvar og plikter om å legge til rette for at flyktninger får en god start i Norge gjennom individuelt tilrettelagte introduksjonsprogram.

Mennesker har ulike behov

Vi må tenke på helheten når vi snakker om integrering, for dette foregår på flere plan. For det enkelte mennesket er språk en viktig nøkkel for å komme videre på en god måte. Da blir spørsmålet hvordan vi kan få til bedre norskopplæring? Og hvordan de som ikke omfattes av introduksjonsprogram, som arbeidsinnvandrere, skal lære seg norsk. Disse utfordringene har også blitt svært synlige under pandemien vi nå står oppe i.

Mange innvandrere behersker ikke norsk godt nok til å kunne delta fullt ut i arbeids- og samfunnsliv. Da er det norsktrening som gjelder – enten man møtes på det lokale forsamlingshuset, blir en del av de mange programmene til Røde Kors eller KIA Norge, eller er så heldig at man kommer under vingene til Sanitetskvinnene for en periode.

Mengdetrening er et sentralt ord i denne sammenheng. Derfor har vi avsatt 25 millioner kroner til en ekstra norsksatsing som blant annet skal understøtte frivillige organisasjoners tilbud om norsktrening.

Til syvende og sist handler det om at vi alle er mennesker.

Publisert:
  1. Integrering
  2. Innvandring
  3. Guri Melby
  4. Koronaviruset
  5. Frivillighet

Mest lest akkurat nå

  1. Denne kommunen vurderer å melde over­gang til Roga­land

  2. Stadig flere tipser om svart arbeid i Rogaland

  3. Lokale tall: Her er antall korona­smittede siste døgn

  4. Stortinget kan få skatte­smell etter rot med pendler­boligene. Har ikke betalt det de skal

  5. Over 80 lokale talenter tatt ut på samling

  6. En komplett skan­dale i Sirdal