Torget – en katastrofe eller suksess?

STAVANGER: Da Torget i 1999 skulle fornyes, ble det ikke bestilt et torg for én funksjon, men både en festplass, et torg og et godt byrom i hverdagen.

Publisert: Publisert:

Debatten om hvorvidt Torget i Stavanger er en katastrofe eller en suksess har pågått siden åpningen. I sin masteroppgave ved UiS gir Monica Reinertsen klare svar på spørsmålet i tittelen. Foto: Jonas Haarr Friestad

Debattinnlegg

  • Harald N. Røstvik
    Professor ved Universitet i Stavanger, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging
  • Kristin Gustavsen
    Daglig leder, Stavanger Sentrum AS
  • Monica Reinertsen
    Byplanlegger, Asplan Viak
  1. Leserne mener

Målet for Monica Reinertsen masteroppgave i byutvikling og urban design var å tilføre mer fakta til debatten som til nå har vært veldig følelsesladet. Oppgaven konkluderer med at Torget er en god festplass, et torg for cruisebåtturister, og et hverdags-byrom med forbedringspotensial.

Både det fysiske miljøet og det sosiale miljøet på Torget er analysert med ulike metoder. Gjennom litteraturstudie er det funnet gode sammenlignbare situasjoner og løsninger, og en stedsanalyse har avdekket hvordan Torget fungerer i de ulike situasjonene. Det sosiale miljøet er analysert ved hjelp av behavioural mapping (atferdskartlegging, red.anm.) hvor en ny app og direkte observasjoner er brukt. Appen er utviklet av to studenter ved Institutt for data- og elektroteknikk ved UiS (Alexander W. Sørensen og Espen S. Vier), og dette var første test av den.

Illustrasjonene viser Torgets manglede grenser og at det flyter ut og blir 20.000 kvadratmeter stort. Foto: Stavanger kommune og prosjekteringsgruppen Piazza Siddisi

Størrelsen på et byrom spiller inn på hvordan det oppleves som byrom. Et sosialt synsfelt på inntil 100 meter er generelt oppfattet som godt. På denne avstanden er det mulig å se personer, spesielt hvis de er i bevegelse. Men det er først på avstander under 25 meter man kan se følelser og ansiktsuttrykk. Disse to dimensjonene finner man igjen i rom for å oppleve menneskelig kontakt. I sportsarenaer og konsertsaler er det ofte 100 meter fra midten til den fjerneste plass på tribune eller sal. I et teater er 25 meter en grense fordi man skal kunne oppleve følelser, ansiktsuttrykk, sang og samtaler. Grensene på 100 og 25 meter grensen er også å finne på mange av de torg og plasser i verdens gamle byer som vi opplever som gode.

Disse plassene er nesten aldri større enn 10.000 kvadratmeter og de aller fleste ligger mellom 6000 og 8000 kvadratmeter. De gode torgene varierer mellom kvadratisk og rektangulær form. Hvis rommet er større, er det ofte avgrenset av enten rekker av pullerter, varierte gatelegemer og materiale. Noen ganger er det brukt boder for å avgrense rommet og skape mindre rom for møteplasser.

For stort for hverdagsbruk

Piazza del Campo i italienske Siena er også en stor, åpen plass på over 12.000 kvadratmeter (135 m x 90 m) men oppleves mindre på grunn av avgrensinger med pullerter. Foto: Andre Goncalves, Shutterstock/Scanpix

Torgets manglende grenser i nord og sør som gjør at det «flyter ut» i Haakon VIIs gate og deler av indre Vågen.Totalt blir denne flaten 20.000 kvadratmeter. Den er altså tre ganger så stor som et ideelt torg, og her ligger noe av problemet i forhold til å oppnå intimitet og menneskelig kontakt.

Dersom man derimot avgrenser arealet til selve Torget, inklusiv Kongsgårdbakken, er det bare 4200 kvadratmeter og godt innenfor rammene for noe som kunne vært et godt hverdagstorg. Problemet er at dette arealet ikke oppfattes som plassen, det gjør derimot det utflytende 20.000 kvadratmeter store ekspanderte Torget.

Selve Torget på 4200 kvadratmeter inklusiv Kongsgårdbakken, har en bredde på 70 meter, hvorav Kongsgårdbakken er 15 meter. Lengden på selve Torget er 100 meter, men tar man med området opp til Domkirken, som jo er det bygget som danner byrommet og avgrenser det, er lengden 170 meter. Torget er altså altfor stort til å kunne oppfattes som et godt hverdagstorg.

Før Torget ble rehabilitert, hadde det mer avgrensede «vegger» mot den gamle undergangen med Narvesen-kiosken og gressvollen mot Kongsgårdbakken. Torget ble derfor oppfattet som godt dimensjonert. Dette er endret med dagens utforming noe som skyldes bestillingens dobbelthet: et torg for fest og hverdag. Vi har altså fått en god festplass og en mindre god hverdagsplass. Hva kan vi gjøre med det – nå?

Torgets bruk i hverdagen

Nettene i helgene ser det ikke ut på Torget i Stavanger. Selv om det er plenty av søppeldunker der. Foto: Carina Johansen

Masteroppgavens registreringer av det sosiale miljøet på Torget viser at det alltid er mennesker på Torget. 90 prosent av disse passerer gjennom Torget, mens 10 prosent oppholder seg på Torget. Det er økt oppholdsaktivitet på dager med fint vær, men været er ikke helt avgjørende for om opphold finner sted. Det ble registrert personer sittende på benken med tak over selv på regnfulle dager.

Belysningen om kvelden med blant annet bevegelige lysstråler som sveiper over plassen utløser spontane aktiviteter. Folk danser mellom lysstrålene, stopper for å ta bilde eller bare for å observere. Det oppfordres til bevegelighet. På dagen er det mangel på slike interessante elementer som utløser spontan aktivitet. Flere interessante elementer kan få flere til å stoppe opp og ikke bare passere gjennom i hverdagen.

Registreringer viser at Torget er mest i bruk fredag og lørdag natt. Da er Torget fylt med festglade mennesker som spiser nattmat. En mindre oppløftende registrering er at folk har et svært lemfeldig forhold til avfall. Mange slipper pølsepapir, matrester og drikkebeger fra seg der de står eller går, selv om det finnes 16 søppeldunker på Torget. Holdningene er altså betenkelige. Før morgenfuglene står opp, har renholdsarbeiderne satt inn sine styrker og gjør plassen ren igjen. Søppelutfordringen «usynliggjøres» derved for folk flest.

Manglende daglig kontinuitet

Torget har i dag 22 salgsplasser/boder som jo gir muligheten for å skape mindre rom i rommet og derved bryte med den litt for store og litt «ørkesløse» store steinflaten. Boder kan bidra til å skape slike mindre rom. Problemet med bodene slik utleien praktiseres i dag, er at utvalget som tilbys blir tilfeldig sammensatt. I dag er varene som tilbys ikke rettet mot byens befolkning, men kun mot cruiseturistene. Disse varene tilbys da også bare på de dagene hvor det er cruiseskip inne.

I dagens salgsplasser ligger det forbedringspotensial for hverdags-byrommet. Salgsplassene kan ved annet bruk virke som spennende elementer og få flere til å stoppe opp. De kan samtidig bryte ned størrelsen og skape mindre intime rom i det store rommet. Spørsmålet blir da hva vi kan fylle disse salgsplassene med av interesse for hverdagsbrukerne. Torget var tidligere en markedsplass for byens befolkning med grønnsaker, egg og blomster som befolkningen trengte hver dag. Behovene i dag er annerledes, men fortsatt er det mulig å lage tilbud som er interessant både for hverdagsbrukere og turister.

Det forutsetter imidlertid en aktiv programmering. I stedet for å kun «ordne køen» av de som ønsker å selge sine varer, må det drives oppsøkende arbeid mot de aktørene som ville gitt et slikt tilbud og sikre at de blir del av konsepter de ønsker å assosieres med. Gjennom en slik strategisk programmering av Torget, med tema- og sesongvariasjoner, god markedsføring og elementer som virker like attraktive på dagtid som effektbelysningen gjør på kveldstid, da kan vi få et bedre fungerende hverdagstorg i Stavanger.


Monica Reinertsen fikk våren 2017 toppkarakteren A på sin masteroppgave om Torget i sivilingeniørutdanningen i byplanlegging og urban design ved UiS. Foto: Fredrik Refvem

Publisert: