Kunnskapsbasert engasjement skaper gode byer

KRONIKK: «Alle» er opptatt av byutvikling og bærekraft. Likevel er de fleste debatter preget av følelsesbasert synsing som avdekker mangel på forskningsbasert kunnskap.

Studentenes tegning basert på Code/Jaja sitt underlag fra studieemnene «Bærekraftige byer og tettsteder» (BYG 610) og «Nye ideer og teknologier for fremtidens byer» (BYG 655) ved UiS. Alle UiS’ emner bygger på vitenskapelig oppdaterte underlag.

Debattinnlegg

  • Harald N. Røstvik
    Harald N. Røstvik
    Professor i byplanlegging ved UiS og sivilarkitekt MNAL
Publisert: Publisert:

Kierulf-utvalget la 30. april frem sin rapport om akademiske ytringer og anbefalte at akademikere etter loven ikke bare skal forske og undervise, men også formidle – ut til samfunnet og oversette fra fag til folk.

Men to av tre forskere gjør ikke det fordi de synes det er ubehagelig å stå i debattene med nye, kontroversielle funn. De er skremt bort fra mediene, og universitetene har ikke noe apparat som trener og ivaretar forskere som formidler. De må stå i stormen alene, tåle trakassering og fryktkulturer. Mange debatter domineres derfor av særinteresser og andre enn de som representerer ny kunnskap.

Folk tror, vitenskapen vet

Gapet mellom hva vitenskapen vet og hva folk tror og «føler» vokser. I en spørre­undersøkelse ble 21.000 mennesker i 30 land bedt om å identifisere den beste måten å redusere sitt klimafotavtrykk på. De fikk valget mellom ni tiltak.

De fleste valgte «å resirkulere så mye som mulig» eller «skifte lyspærer». Men forskning viser at disse to tiltak har minst effekt av de ni. De havner på åttende og niende plass. De tiltak som forskningen har dokumentert har best effekt, ble ikke valgt av folk, nemlig å få ett barn mindre og å spise mindre kjøtt.

Folk er altså forledet til å tro på tiltak som nesten ikke virker. Det er faktisk, ifølge Det internasjonale energibyrådet (IEA), bare tre løsninger som nå «leverer» i henhold til FNs 1,5-gradersmål: elkjøretøy, solenergi og vind til lands. Disse får utslippene raskt ned. Mye annet er symbolpolitikk og synsing.

Les også

Harald N. Røstvik: «Nytt torg fortjener ny tenkning»

I 2020-pandemien stengte verden ned. Flytrafikken opphørte, veitransporten eliminert og kontorene stod tomme. Likevel falt de globale utslippene bare syv prosent. Nå, to år senere er utslippene tilbake til gamle høyder. Selv om verden altså stenges ned, faller nesten ikke utslippene, og de hopper tilbake til gamle høyder straks livet normaliseres.

Vi mennesker er følgelig ikke klar for å endre oss. Til tross for dette etableres det overambisiøse mål om reduksjon av klimagassutslipp. Norske klimagassutslipp skal reduseres med 50 prosent innen 2050, Stavangers med 80 prosent innen 2030 – om åtte år. Stavangers mål er selvfølgelig urealistisk, uansett utfall av symbolsaken om bevaring eller riving av det gamle politikammeret på Nytorget.

Les også

Ny FN-rapport: Slik kan klimakatastrofen avverges

Byplanlegging på UiS

Ved Det teknisk-naturvitenskapelig fakultet (TN) ved UiS utdanner vi ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging (ISØP) byplanleggere. Vi har 3-årige bachelor ingeniørutdanning med valgretning byplanlegging, 2-årig eller 5-årig byplanlegging master. Vi har også landets eneste 3-årige bachelorstudium, Bysam, som utdanner byplanleggere med spesialkompetanse innen samfunnssikkerhet. Bysam var et av de mest søkte studiene ved UiS i fjor. Vi har også mange 3-årige doktorgradsstipendiater (PhD).

Lærerne er høyt kvalifiserte med doktorgrad eller lignende. Det er et internasjonalt miljø med hundrevis av engasjerte byplanstudenter som er ettertraktet i jobbmarkedet. De trenes i forskningsbasert helhetlig, kritisk, uavhengig tenkning og debatt om infrastruktur for nullutslipp-transport, om grønn og lokal energiforsyning, om å gjøre byene grønnere, mer robuste og bedre å bo i. Det handler om atferdsendring, mennesker og de spennende mulighetene det grønne skiftet gir.

Les også

Harald N. Røstvik: «Grønne tak for fremtidens klima er grønnvasking av byggeprosjektene»

Byplandebatten kan bedres

Folkelig engasjement er nøkkelen i et demokrati, men de store byplangrepene er vanskeligere å engasjere folk i enn enkeltsaker. Det er som oftest først når en utbygging «truer» folks nabolag at lokalt engasjementet oppstår, i desperasjon. Det demokratiske engasjementet kunne vært mye bedre utnyttet dersom folk hadde engasjert seg tidligere i prosessene, men det er vanskelig fordi de fleste ikke har kompetanse til å forstå språket i omfattende og teknisk kompliserte saksdokumenter som private aktører, konsulenter og arkitekter eller kommune, fylke og stat utarbeider.

Mange av dem som engasjerer seg, bygger derfor naturlig nok mer på følelser enn på forskning. De blir unøyaktige, og de mest høyrøstede drar sakene ut av sammenheng. Dette bidrar sjelden til opplysning av leserne som jo trenger fakta for å skille det som virker fra det som ikke virker, som for eksempel klimasaker. Likevel er det folkelige engasjementet noe av det beste og viktigste vi har. Jeg skulle ønske vi kunne åpnet våre universiteter for flere, men å prioritere de unge – de som nå søker utdannelse og skal delta i fremtidens byplandebatter – er nå mest presserende.

Veien videre

Å redusere klimagassutslippene vil ta lang tid. Overoptimistiske mål virker ofte mot sin hensikt. De demotiverer når de ikke nås. Veien videre må være å på sikt få ned utslippene ved hjelp av teknologi og holdningsendring. Dernest må vi forberede oss på dramatiske klimaendringer. 1,5-gradersmålet er tapt. Vi har jo nå nådd 1,2 grader, og 1,5 vil nås i 2029 – ikke i 2100. Spørsmålet er om vi får 3 eller 5 graders økning (1850–2100)?

Les også

Ny rapport fra FNs klimapanel: Utslippene må toppe seg i 2025

Å sikre byene våre mot klimaendringer – som ekstreme temperaturer, havnivåstigning, flom, infrastruktursammenbrudd av vei, vann, avløp og strøm, samt samfunnssikkerhets utfordringer – blir hovedoppgavene. UiS’ byplanstudenter trener hver dag på å designe løsninger som hindrer klimaendringene, og som motvirker dem når de kommer.

Publisert: