Sandelson undervurderer troens betydning for mennesker

Det er med forundring jeg leser i Stavanger Aftenblad, fredagens artikkel «Det er makt i de foldede hender». Solveig G. Sandelson viser en fullstendig mangel på kunnskap om den betydning religion og kristendommen i århundrer har hatt.

Hvorfor Sandelson angriper troen som for mange mennesker er grunnvollen i livet, framstår for meg som uforståelig, og viser mangel på kunnskap om tro som en dyp trøst for mange mennesker i verden.
  • Dag Soppeland
    Jørpeland
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Religion har alltid vært viktig spesielt for fattige og undertrykte mennesker i nød som har mistet alt håp og står i situasjoner hvor de ikke ser noen løsning eller utvei. Jeg tenker selvfølgelig ikke på måten mennesket til alle tider har utnyttet og gjerne skapt religiøsitet til egen fordel og vinning. Den delen av saken er godt kjent for oss alle, og nok noe journalisten ved en annen anledning vil utdype og innvie oss i. Men det bygger kun på menneskers ondskap, ikke annet.

Kan tro tas fram i krig?

Det journalisten prøver å prikke i her, på en særdeles lite profesjonell eller kunnskapsrik måte, er hvorvidt det er riktig å dra fram religion i krig. Når mennesker opplever å være på flukt, fordrevet fra sitt hjem, å ha mistet en eller flere av sine nære og kjære. Å oppleve motløshet, usikkerhet og fullstendig mangel på håp i det en av verdens mektigste krigsmakter invaderer hjemlandet deres og er i ferd med å utslette den verden de kjenner til.

Mennesker har til alle tider søkt trøst, oppmuntring og støtte i høyere makter og religion. Spesielt har de kristnes gud Jesus Kristus, stilt seg sammen med de fattige, undertrykte og små i verden. Han levde i Midtøsten for noe over 2000 år siden et liv som har blitt et grunnlag og en rettesnor for mange av verdens kristne, og som også påvirker mange andre av verdens religioner. I dag er verdens ledende historikere ikke i tvil om at Jesus Kristus faktisk levde, det er hvorvidt han var både et menneske og en gud det er vanskelig å bli enige om.

Jesus viktigere for fattige

På under 50 år har vi i noen av de rikeste landene, spesielt i vår del av verden langt på vei forlatt denne rettesnoren, som de siste 1000 år har vært grunnlaget for våre moralske og etiske retningslinjer, og som har vært med å forme det samfunnet vi har i dag, både på godt og vondt. Vi trenger ikke lenger Gud. Det behovet er fylt med stabile politiske demokratiske rammevilkår, god økonomi, og for oss i Norge, oljepenger.

Men slik er det ikke i Ukraina, heller ikke i veldig mange andre steder i verden. Jeg har tidligere reist til Ukraina med klær og annen nødhjelp, stått ved grensen i Makedonia og tatt imot syriske flyktninger, gitt dem mat, drikke og et gudsord, reist til den fattigste delen av Albania og besøkt de som har minst i Europa. Sett hvordan håpløshet har blitt snudd til håp med et vennlig smil, en varm kopp kaffe og håpets ord om at Jesus elsker deg og er med deg ... om ingen andre, så i alle fall han.

Alt dette klarer den ellers så oppegående journalisten å avfeie som steindumt, utnyttelse av mennesker i nød, respektløst og dypt uetisk. Selv om hun skriver at 90 % av befolkningen i Ukraina tror på denne Jesus, og dermed søker ham i tunge og vonde tider. Da framstår journalistens påstander og meninger svært lite gjennomtenkte, uansett hva man måtte mene om sannhetsgehalten i religionen. Hvorfor hun bruker god spalteplass på å angripe denne for mange mennesker grunnvollen i livet, framstår for meg som uforståelig. Det viser i beste fall en mangel på kunnskap om troen som den dypeste kulturelle bevissthet og trøst mange mennesker i verden har.

Nordmenn har liten plass for Jesus

Jeg vil avslutte med det som den etiopiske journalisten Aseged Tefara nylig uttalte i avisen Dagen. Han sto for øvrig opp mot korrupsjon og maktmisbruk i sitt hjemland og måtte rømme etter at det ble gjort flere forsøk på å ta hans liv. Han forstår ikke hvorfor nordmenn vil eliminere den kristne troen fra samfunnet. Denne identiteten, verdisettet og moralen som ifølge ham har formet oss som nasjon og mennesker.

Kanskje vi bør gå et skritt tilbake og ta med oss det beste i vår religiøse tradisjon og anerkjenne at dette har hatt en stor betydning for den nasjonen og det folket vi er i dag. Og respektere at et guds ord for veldig mange betyr håp om en ny og bedre hverdag, hjelp til de som lider og en trygg og fredfull framtid. Og tro det eller ei Sandelson, så gjelder dette fortsatt for mange også i Norge.

Vi trenger ikke lenger Gud. Det behovet er fylt med stabile politiske demokratiske rammevilkår, god økonomi, og for oss i Norge, oljepenger. Men slik er det ikke i Ukraina, heller ikke i veldig mange andre steder i verden.
Publisert: