Cruiseskipene holder liv i kyst­bygdenes rike

KRONIKK: Få, om noen, bransjer har vært sterkere destinasjonsbyggere i Norge enn cruisebransjen. Den skaper arbeidsplasser, bygger opp distriktene og bærer norsk kulturarv inn i fremtiden. Det skal bransjen fortsette å gjøre.

Bygda Geiranger på Sunnmøre har cirka 200 innbyggere, men tok før koronaen imot opptil 800.000 cruiseturister i løpet av et år. Det blir det penger av.
  • Tor Christian Sletner
    Tor Christian Sletner
    Visepresident, Cruise Lines International Association (CLIA)
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den moderne cruisebransjen ble skapt av Knut Utstein Kloster, og den har over flere tiår vokst seg til en stor internasjonal bransje.

Fire av verdens ti mest populære cruise-reisemål er norske, og de forventes i år å motta i underkant av fire millioner passasjerer. Hver passasjer besøker i snitt fem destinasjoner langs norskekysten, hvor de spiser lokal mat, får opplevelser som de vil huske livet ut og sprer ordet til venner og kjente verden over om vårt langstrakte, vakre land.

Forskning viser at cruiseturister ofte kommer tilbake og besøker steder de har vært innom på cruise.

Dette skaper store verdier for lokalsamfunnene. Mange internasjonale rapporter viser at cruisepassasjerer har et forbruk på om lag 700–800 kroner hver dag, med 400 kroner i lokale og kommunale avgifter på toppen av dette.

Disse pengene går rett inn i kommunene og lokale severdigheter, museer og utstillinger og aktiviteter, enten det er restauranter, suvenirbutikker eller opplevelsesselskaper. Dette skaper arbeidsplasser i distriktene og gir meningsfylt arbeid til tusenvis av mennesker i hele Norge.

I alt 170 cruiseturister på utflukt fra Stavanger går i land i Bakernes Paradis på Lauvvik, etter først å ha sett Lysefjorden og Preikestolen.

Utslipp skal ned

Cruisetransport er et bærekraftig valg. Utslipp per kilometer reist er opp til 90 prosent lavere med et cruiseskip enn andre transportformer, og vesentlig bedre enn buss eller biltransport ut i distriktene.

Allikevel kreves det store grep for at bransjen skal bli så bra som vi vet at den kan bli og vi er i full gang. Med den forsknings- og utviklingsaktiviteten innenfor maritim næring er cruise trolig det segmentet som har kortest vei til nullutslipp!

Men det kreves landstrøm og alternative drivstofftyper for å sørge for at havner og fjorder kan nyte godt av fremtidens teknologi – dette må vi gjøre sammen.

Dette er et pågående arbeid, som vi vil intensivere. Vi på vår side oppgraderer fortløpende cruiseflåten til høyeste internasjonale standard for å minimere utslipp der nullutslippsløsninger i dag ikke er mulig.

Vi forventer også at den nasjonale infrastrukturen kommer på plass så vi kan utvikle den fremtidige, bærekraftige verdiskapningen som moderne turisme bidrar til i Norge.

Flere av myndighetenes
krav vil bety full stopp
for flere destinasjoner,
og en struping av næringen.

Den store mengden turister

En av de største utfordringene knyttet til cruisetrafikk er masseturisme. Dette er et problem vi ikke er alene om og som næringen tar på det største alvor. Det er viktig at tilreisende er velkomne og viktig at vi ikke oppleves som problematiske for lokalsamfunnet.

Flere aktører har tatt initiativ til å utvikle flere havner og destinasjoner langs kysten, for å spre trafikken gjennom flere nye anløpsdestinasjoner og forhindre overturisme i kystbygdene og byene.

Vi jobber også med å koordinere anløpene i større grad for å spre skipene utover kysten. Dette vil vi bli flinkere på, og det er vi forpliktet til.

Cruiseskipet «The World» i Lysefjorden i 2011, fotografert avbasehopperen Kim Stian Møller.
Selfie av Kim Stian Møller etter landingen på «The World».

Struper næringen

Samtidig som utviklingen går i riktig retning møtes vi av strenge krav. Cruisetrafikken til Norge har økt betydelig siden 2010, og vil fortsette å vokse. Dette gjør at vi tenker nytt og er imøtekommende til de kravene som stilles.

Flere av myndighetenes krav vil bety full stopp for flere destinasjoner, og en struping av næringen. Dette vil være svært ødeleggende for tusenvis av små aktører og næringsliv i reiselivsbransjen som driver langs kysten.

Fra vår side er det et behov for mer utbygging av landstrøm, infrastruktur med tilgang til bunkring av nye og mer bærekraftige drivstofftyper og oppgradering av motorer i flere cruiseskip. Dette er ikke gjort over natten og både cruisenæringen og myndighetene trenger tid for å få dette på plass.

Dersom vi skal få det til, er vi avhengig av dialog og samarbeid mellom næringen og myndigheter, både lokale og nasjonale. Utbygging av landstrøm, fastsetting av avgifter, infrastruktur for mer bærekraftig drivstoff og bedre rutiner for anløp krever dialog, samarbeid og investering både fra bransjen og myndigheter.

Sentral del av næringen

Vi ønsker og tror at vi kan få til konstruktive løsninger sammen med myndighetene og kommunene langs kysten. Reisemålsutvalget, ledet av Trine Skei Grande, arbeider nå på en utredning som vil berede grunnen for utviklingen av fremtidens reiseliv i Norge. Der har cruisenæringen og kystbygdene en naturlig og viktig plass.

Reisemålsutvalget skal avlegge sin rapport i løpet av høsten, og de vurderingene som gjøres her, er viktige for oss, for kommunene langs kysten og for fremtidig turisme til Norge.

Vi håper at vi sammen kan skape fremtidens bærekraftige, grønne og lønnsomme cruisenæring, som bidrar stort til reiselivet i Norge samtidig som den skåner natur og mennesker.


Publisert: