Det er vannkraften som skaper verdier

DEBATT: Vannkraftens verdiskaping er i samme størrelsesorden som statens skatteinntekter.

«Vi må tenke og handle helhetlig, og vi må sette samfunnets interesser først», skriver Seniortanken.

Debattinnlegg

  • Debatt
Publisert: Publisert:
  • Innlegget er skrevet av Seniortanken: Jostein Soland, Kjell Traa, Ivar Sætre, Hjalmar Sunde, Åsleik Rannestad og Torvald Sande.
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Energi er en sentral del av vår infrastruktur. Klima er viktig å forstå og å håndtere riktig. Miljø er avgjørende for vår videre eksistens. Det hersker usikkerhet i alle disse tre områdene. Usikkerhet i så viktige spørsmål virker splittende på oss alle. Den politiske viljen og vår evne til å handle blir lammet. Mange av de handlingene vi utfører i dag, virker mot sin hensikt.

Hva gjør vi?

Vi krangler på et snevert grunnlag som for det meste bygger på synsing. Faglig solide synspunkter blir framstilt i for snevre rammer. Den samfunnsnyttige helheten forsvinner i støyen.

Fundamentet for samfunnsøkonomien ble skapt av Adam Smith. Han var i utgangspunktet professor i etikk. Han ga en viktig advarsel til utviklingen av samfunnsøkonomien: Spesialiseringen måtte ikke gå i en slik retning at avstanden mellom produsent og kjøper ble for stor. Den ville gi rom for egoisme. Denne egoismen har vi fått, og den er satt i system.

Veien videre må bygges på innsikt og samspill.

Fra Isac Newton og fram til i dag har vi hatt en eventyrlig teknisk utvikling. En viktig forutsetning er at ulike fagområder har fått full frihet til å utvikle stadig smalere spesialiteter. Vi har landet på månen, og vi har en digital kommunikasjon som er i rivende utvikling. Men: Vi har ikke blitt flinkere i tverrfaglig samarbeide. Veien videre må bygges på innsikt og samspill.

Les også

At strømprisen i Norge skal gå ned ved flere eksportkabler til kontinentet, er en drøy påstand

Les også

Nye utenlandskabler driver strømprisene opp, og truer artsmangfoldet

Vi må tenke og handle helhetlig, og vi må sette samfunnets interesser først. Ordet visdom er i ferd med å bli en raritet. En helhetlig samfunnsetisk tenkning burde ligge til grunn for politiske løsninger, dvs. basert på visdom. Visdom er ikke noe en kan lese seg til – men som en må leve seg til.

Subsidier i alle ledd

I Aftenbladet torsdag 7. september er det et debattinnlegg av syv ordførere i kommuner som huser vindmøller. De etterlyser kommunens del av verdiskapingen. Kommunene kan være glade for at de slipper å bidra til den subsidieringen staten gir vindkraften. På Høg-Jæren har staten betalt 513 millioner i subsidier til bygging av veier og fundamenter. Problemet er at vindmøllene ikke skaper noen samfunnsøkonomiske verdier. All bygging, drift og vedlikehold av vindmøller bygger på subsidier i alle ledd. (Vi betaler alle for dem bl.a. gjennom den nettleien som stadig flere stiller spørsmålstegn ved.) Men noen «luringer» kan skumme den økonomiske fløten av denne subsidiepolitikken, og de selger eierforholdet til bedrifter som ikke betaler skatt i Norge. Dette er en energipolitikk som tapper Norge for både økonomi og troverdighet.

Det er vannkraften som leverer 100 prosent regulerbar kraft, som skaper verdier. Vannkraftens verdiskaping er i samme størrelsesorden som statens skatteinntekter. Utdeling av utbytte til eierne (stat og kommuner) sammen med skattleggingen er nå blitt så omfattende at det ikke er penger igjen til bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftverk. Vannkraften er blitt en melkeku, samtidig som vindkraften er et formidabelt subsidiesluk.

«Lov å bruga ved»

Når syv av distriktets ledende politikere blir blendet av smarte forretningsfolk og en subsidiebasert energipolitikk, så er det på tide å etterlyse Klepp kommunes paragraf 0: «Det er lov å bruga ved».
Subsidier kan brukes til å hjelpe gründere opp av «blodbadet», og andre som er i en økonomisk klemme. Men, subsidier er ikke egnet til å skape verdier av subsidiert energiproduksjon som undergraver vår reneste energi - vannkraften.

Publisert: