Hvordan hindre «dropout» blant nyutdannede lærere?

KRONIKK: Hver fjerde nyutdannede lærer slutter i løpet av de fem første årene i yrket.

Publisert: Publisert:

En undersøkelse viser at 59 prosent av nyutdannede lærere opplevde et «praksissjokk» i overgangen fra utdanning til yrke. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Maren Stahl Lerang
    Stipendiat, Læringsmiljøsenteret, UiS

Hvert år utdannes det nye lærere fra høgskoler og universiteter. De fleste starter å jobbe som lærer etter endt utdannelse og blir værende i yrket resten av sitt yrkesaktive liv. Samtidig så vet vi at en del utdannede lærere aldri setter sin fot innenfor skolen, eller at de slutter etter få år i jobben. Hvorfor er det slik?

25 prosent av nyutdannede lærere sluttet i læreryrket etter fem år. Det viser indikatorrapporten GNIST fra 2016. Samtidig viser nederlandsk forskning, gjennomført av Mieke Brekelmans med kollegaer, at det tar mellom tre og seks år for nyutdannede lærere å finne sin lederstil og rolle som lærer. På bakgrunn av dette er det derfor interessant at mange nyutdannede lærere tilbys lite eller ingen veiledning i starten av karrieren.

Bare 6 av 10 nyutdannede lærere har mottatt veiledning

I 2003 ble programmet Veiledning av nyutdannede lærere og barnehagelærere etablert. Det hadde som mål at lærerutdanningene skulle støtte skoleeiere i oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Etter hvert tilbød og tilbyr flere høgskoler og universiteter i Norge en egen veilederutdanning for (erfarne) lærere som skal sikre at de nyutdannede lærerne får en så god overgang som mulig fra studiet til jobb. Dette tilbudet er selvsagt bra, men fungerer det slik det i utgangspunktet var tenkt?

Rambøll gjennomførte i 2016 en evaluering av den overnevnte veiledningsordningen og veilederutdanningen der det kan synes som at det er litt tilfeldig hvem som får veiledning, hvordan denne veiledningen gjennomføres, og hvilken kompetanse og forutsetning veilederen har for å gi veiledning til en nyutdannet. I evalueringen ble både barnehager og skoler med og uten veiledning av nyutdannede inkludert. Blant annet kommer det frem at nyutdannede lærere som mottok veiledning var mer fornøyd med den første tiden som lærer enn de som ikke fikk det.

Evalueringen gir grunn til å tro at det kan være snakk om store forskjeller innad i de ulike kommunene når det gjelder veiledning av nyutdannede, særlig med tanke på at det i evalueringen vises til at kun 6 av 10 nyutdannede får eller har fått veiledning. Antageligvis er det heller ikke bare snakk om store forskjeller fra skole til skole i samme kommune, men kanskje også innad på en og samme skole?

Målrettet og systematisk veiledning

Dersom veiledning skal bidra til å styrke nyutdannede læreres praksis, må veiledningen være målrettet, systematisk og regelmessig over tid. Veiledning som gir individuell tilbakemelding på lærerens praksis i klasserommet, har vist seg å gi positive resultat, både for nyutdannede og erfarne lærere. Ved bruk av videoobservasjon og ved å ta utgangspunkt i den enkelte lærers praksis kan man øke lærerens bevissthet rundt egen undervisning i klasserommet. Målrettet veiledning kan da både identifisere områder læreren behersker for å utnytte disse styrkene systematisk, og identifisere områder man kan jobbe med, og videreutvikle en konkret plan for dette.

På Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger er vi i gang med å utvikle en veiledning med dette utgangspunktet, som ikke spesifikt er rettet mot nyutdannede lærere, men som vil være svært nyttig for denne gruppen.

Tid og veiledning

De fleste nyutdannede lærere er engasjerte og motiverte etter endt utdannelse, og de er klare for å ta fatt på læreryrket. De er nysgjerrige og spente på å møte sine nye elever, kollegaer og den nye hverdagen som lærer. Samtidig viste evalueringen til Rambøll at 59 prosent av de nyutdannede lærerne opplevde et «praksissjokk» i overgangen fra utdanning til yrke.

Dette praksissjokket kan også ses i lys av at dagens skole og dagens lærerrolle er sammensatt, og det handler ikke lengre kun om å undervise og lære bort fag. Lærere i dag er også oppdragere, de er omsorgspersoner, og de skal ha kunnskap som strekker seg mye lengre enn den rent faglige kompetansen i for eksempel norsk og matematikk. Dette møtet med skolen for en nyutdannet lærer kan være tøff, særlig i mangel på tilstrekkelig veiledning og støtte.

Dersom det forventes at en lærer skal være en «super-lærer» fra første dag, er det ikke rart at mange blir overarbeidet, utbrent, sykemeldt eller velger å slutte i yrket. De nyutdannede må få tid og veiledning til å finne seg til rette i sin rolle som lærer. Det tar tid å bli en god og erfaren lærer, og den tiden trenger også de nyutdannede lærerne for å finne sin plass og rolle i skolen.

Det er prisverdig at det ble etablert et program for veiledning av nyutdannede lærere, men skal veiledningen gi resultat, må den være systematisk og målrettet og ta utgangspunkt i lærerens egen praksis. Dersom målet er å beholde nyutdannede lærere i skolen, kan det være avgjørende at de får konkret tilbakemelding på egen praksis og veiledning av høy kvalitet fra starten av karrieren. Kanskje fører det til at flere nyutdannede lærere blir i yrket.

Les også

Nyutdannede Jørgen skulle ønske han lærte mer om rus før han begynte som lærer

Les også

Superlærerens råd: - Gi elevene uendelig med sjanser


Les også

Flertall for å endre mobilregler for Stavanger-skolene

Les også

Solveig G. Sandelson: «La skulane bestemma sjølve»


Publisert: