Vi har ingen målstyring i stavangerskolen

DEBATT: Vi har kompetente lærere og ledere på skolene våre, og et velfungerende, konstruktivt samarbeid med fagforeningene og foreldrene.

Publisert: Publisert:

«Rektor har et ansvar for å sikre at skolen bruker informasjon om elevene og innsikt i elevenes læring og trivsel, kombinert med oppdaterte forskningsresultater. Dette er ikke målstyring, men målrettethet og en ansvarlig skoleutvikling», skriver Jørn Pedersen. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

  • Jørn Pedersen
    Skolesjef i Stavanger
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Aftenbladet har den siste tida uttrykt seg kritisk om lederrollen i skolen, og mer spesifikt rektorutdanningen til BI. Denne formen for rektorutdanning fremstår angivelig som «autoritær og ganske gammalmodig» (24.11.) og fremmer målstyring. På lederplass lørdag 16.12., konkluderer Aftenbladet med at målstyring i skolen ikke fungerer, at man må få det ut, og gjerne begynne i Stavanger.

Overflødig anbefaling

Jeg vil starte med å berolige Aftenbladets lesere med at avisa her kommer med en overflødig anbefaling. Vi har ikke målstyring i stavangerskolene. Derimot har vi kompetente lærere og ledere på skolene våre, og et velfungerende, konstruktivt samarbeid med fagforeningene og foreldrene. Elevene i Stavanger fortjener ikke noe dårligere enn det. Og ja – vi har prioritert videreutdanning for skoleledere i regi av BI. Mer om dette siden.
Som medisin mot tvang og detaljstyring, foreslår Aftenbladet at lærerne blir vist stor tillit fordi de da jobber best, og at de får stort handlingsrom til å vurdere hva som trengs. Her er det ikke vanskelig å være enig, men i virkeligheten kommer ikke dette av seg selv.

Kollektivt arbeid

Arbeid med elevenes læring er på sitt beste et kollektivt arbeid, der lærere samarbeider med hverandre og med andre fagpersoner i skolen om å ta et felles ansvar for elevene. Dette arbeidet er avhengig av en skoleledelse som er opptatt av elevenes læring, utvikling og trivsel, og en skolekultur som er preget av positive forventninger til elevene.

På samme måte som vi skal sikre lærernes profesjonsutøvelse, må vi også sikre at lederne av disse store kunnskapsbedriftene har god kompetanse i å lede læringsarbeid. Skoleledelse lærer man ikke på grunnskolelærerutdanningen. BI får selv svare for om de har pådratt seg et omdømmeproblem gjennom sin egenreklame, slik Aftenbladet antyder, men for skoleledere i Stavanger har tilbudet fungert godt. Blant våre rektorer spiller ikke pedagogikk en underordnet rolle.

Store forskjeller

Når vi vet at en hovedutfordring i skolen er de store forskjellene mellom skoler, og mellom klasser på den enkelt skole, må vi i størst mulig grad sikre oss at ikke tilfeldighetene får råde over barnas muligheter. Det jobbes godt med disse utfordringene i stavangerskolene, men vi skal helt klart strekke oss for å jobbe enda bedre. I forbindelse med dette har rektor et ansvar for å sikre at skolen bruker informasjon om elevene og innsikt i elevenes læring og trivsel, kombinert med oppdaterte forskningsresultater. Dette er ikke målstyring, men målrettethet og en ansvarlig skoleutvikling.

Utover dette, hilser vi selvsagt velkommen alle tiltak som gir oss mer tid og bedre armslag i arbeidet med å gjøre skolene til et enda bedre sted å være, lære og utvikle seg!

Publisert:

Les også

  1. Vi må heie på rektorene og styrerne i byen vår

  2. Ta tak i systemet

  3. Verkebyllen

Mest lest akkurat nå

  1. På vei til byen på hjemmelaget flåte

  2. Trafikk­ulykke på E 39 i Kvinesdal – seks personer til sykehus

  3. Kiter i god form etter uhell ved Ølberg­stranden

  4. Rekdal har fått ny trenerjobb: – En naturlig utfordring

  5. Etterlyser stjålet BMW i3 som kjøres av ruset 16-åring

  6. Trolljeger­prøven 2020 er annerledes, men innsatsen er like stor

  1. Debatt
  2. Jørn Pedersen
  3. Skole og utdanning
  4. Pedagogikk
  5. BI