Er globaliseringen bærekraftig?

KRONIKK: Arbeidsledigheten i store deler av EU, som utløser kostbare og offensive arbeidsmarkedstiltak, viser klart at de fire frihetene kombinert med globalisering ikke oppfyller forutsetningene for å bygge et velferdssamfunn.

Publisert: Publisert:

Globaliseringen i handel har ført til stor økonomisk vekst, men fordelingen av arbeid og velferd er skjev. Sammen med press på naturen går det i en retning som ikke er bærekraftig. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

Endre Haraldseide
Cand. agric.

Globaliseringen vi skal bygge framtida på må være bærekraftig. Den må derfor gi det enkelte land eller sammenslutninger av land reelle muligheter til å utvikle en substansiell nasjonal økonomi, anstendig utkomme for den enkelte og en optimal deltakelse i arbeidslivet. Samtidig må miljøet bli ivaretatt både lokalt og globalt.

Den delen av globaliseringen som omfatter handel, har ført til en kraftig økning i internasjonal økonomisk aktivitet. En eventuell koeffisient for fordeling av velferd og arbeid ville avslørt store skjevheter, samtidig som presset på naturen er meget stort. Disse fenomenene vil, etter min vurdering, forsterkes ved dagens regelverk for handel og varebytte landene imellom.

Når stadig mer produksjon av forbruksvarer overføres fra industrialiserte land (i-land) til lavkostland, blir det vanskeligere å finne alternativ sysselsetting i-landene. Dette rammer mange unge, og flere i lavkostlandene kan bli utnyttet. Årsaken er den frie konkurransen. Det firmaet som kan levere varen billigst, innenfor standard, får anbudet. Da er utgiftene i produksjonslinjen pint ned: Lave lønner, lange arbeidsdager, få eller ingen sosiale ordninger, fravær av eller meget enkle arbeids- og miljøtiltak.

Les også

– Vatn tek liv – og det er vårt ansvar

I Afrika trengs ca. 18 millioner nye arbeidsplasser per år fram til 2050 for at arbeidsledigheten ikke skal øke.

Arbeid

Ledigheten i Europa er alvorlig. Langt verre er det at mange land, særlig afrikanske, blir oversvømt av billige forbruksvarer som fortrenger lokal produksjon. Å ofre arbeidsplasser på frihandelens alter i samfunn der det knapt finnes eller helt mangler statlige sikkerhetsnett ved arbeidsledighet, og hvor det å ha arbeid regnes for et sjeldent lykketreff, er nærmest en forbrytelse. Dumping synes også å være en av strategiene for å skyve ut lokale produsenter. Noen produkter beregnet på Afrika har også lavere kvalitet enn normalt.

I Afrika trengs ca. 18 millioner nye arbeidsplasser per år fram til 2050 for at arbeidsledigheten ikke skal øke. Dette synes umulig under rådende forhold. Voksende antall arbeidsledige i Afrika vil føre til et enormt press på Europa samtidig som Europa allerede nå har alvorlige problem på arbeidsmarkedet. Dette blir en vond sirkel. Eventuell borgerlønn i Europa vil øke utfordringene. Angela Merkels Marshall-plan for Afrika har små muligheter til å lykkes under dagens handelsregime.

Min lange arbeidserfaring fra Afrika tilsier at det er vanskelig å oppnå stabil velferd ved å dele pengerikdom, som ved for eks. budsjettstøtte. En forsiktig støtte til sosiale ordninger, som nå vurderes av flere giverland, kan muligens stimulere noe til økonomisk vekst. Varig velferd for store grupper skapes vesentlig ved å fordele arbeid til en anstendig lønn. Dette blir en enorm utfordring, som forsterkes av robotenes nye arenaer. Den beste u-hjelpen er å gi mottakerne anledning til i hovedsak å produsere egne forbruksvarer.

Jo mer vind i seilene dagens globalisering får, jo mer kraft gir den til vindmøllene som u-landene må kjempe mot.

Normene for internasjonal handel synes kun å basere seg på forutsetningen om høyest mulig avkastning på kapital.

EUs fire friheter en akilleshæl

I EUs og EØS’ indre marked er det total frihandel, definert ved fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer, samtidig som det arbeides med å forsterke globaliseringen generelt. Dette fundamentet skulle logisk føre til alminnelig velstand uten store kriser og tyngende arbeidsledighet. EUs akilleshæl er, så vidt jeg vet, at det ikke er definert et overordnet mål for sysselsetting. Dette sammen med målet om å unngå krig burde vært EUs fundament. Arbeidsledigheten i store deler av EU, som utløser kostbare og offensive arbeidsmarkedstiltak, viser klart at de fire frihetene kombinert med globalisering ikke oppfyller forutsetningene for å bygge et velferdssamfunn.

Normene for internasjonal handel synes kun å basere seg på forutsetningen om høyest mulig avkastning på kapital. Det er for ensidig, og må kombineres med overordnede mål om velferd, fordeling av arbeid og bærekraft i all produksjon. Globaliseringen har flere likheter med naturlig seleksjon, der den frie konkurransen blir en parallell til «survival of the fittest» hvor en ubevisst og lovmessig kausalitet er drivkraften uten moral eller noen form for humane prinsipper. Det er alles kamp mot alle. Hovedmotoren for økonomisk aktivitet vil likevel alltid måtte bygge på mulighetene for interessant utbytte på investeringer.

Oppfatningen av at rådende globalisering er en nødvendighet, og at justering av denne vil føre til generell proteksjonisme og farlig nasjonalisme, er bred. Følgelig blir en kreativitet og åpen diskusjon nærmest fraværende.

Les også

– Bærekraft er nå blitt en bærebjelke for lønnsom forretningsstrategi

Klassisk proteksjonisme og farlig nasjonalisme kan umulig komme ut av en slik prosess.

Revisjon av systemet

Det er tydelige tegn på at enkelte land vurderer å bryte med dagens globalisering. Jevnfør USAs innføring av toll på stål og aluminium, og at regjeringen i Algerie 7. januar i år la fram en liste på 851 varer som omfattes av importrestriksjoner. Dette siste er det første tegnet på at frustrasjon over negativ handelsbalanse og problemer på arbeidsmarkedet i et afrikansk land har fått konkrete konsekvenser.

Disse eksemplene viser igjen at vi trenger en revisjon av regimet for internasjonal handel for å hindre soloutspill som kan føre til et meget uheldig konglomerat av proteksjonisme.

Jeg oppfordrer våre politikere til å arbeide for en internasjonal gjennomgang av rådende regelverk for internasjonal handel der målet må være gjøre den forenlig med FNs bærekraftsmål. Klassisk proteksjonisme og farlig nasjonalisme kan umulig komme ut av en slik prosess.

(Endre Haraldseide har seks års bakgrunn fra Norad og Verdensbanken i Afrika. Red.mrk.)

Les også

Erna Solberg: − USA største trussel mot frihandel

Les også

– Handelskrig vil true USAs globale lederskap

Les også

Mykere ord i handelskonflikten mellom USA og Kina

Publisert: