Hvorfor frykter polske foreldre norsk barnevern, men stoler på barnehagen?

KRONIKK: Tverrprofesjonelt samarbeid mellom barnehager og barnevern kan være en ny vei å gå for at polske foreldre skal få større tillit til barnevernet.

Publisert: Publisert:

Mange polske foreldre tolker først den frie leken i barnehagen som latskap og mangel på kompetanse i barnehagen. Men når de får vite om lekens egenverdi og lekens lærende funksjoner, endrer de mening. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Alicja Renata Sadownik
    Førsteamanuensis, BARNkunne, Senter for barnehagekunnskap, Høgskulen på Vestlandet
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Mandag 4.3.19 reiser en rekke norske barnevernsledere, til Polen for å lære om polsk barnevern. Å bli kjent med hvordan et annet land organiserer barneverntjenesten på kan være nyttig, men det viktigste blir å utvikle nye måter å skape tillit på blant polske og andre innvandrerforeldre.

Ifølge min forskning mestrer norske barnehager å skape denne tilliten, som norsk barnevern sliter med.

Tillit handler om å skape relasjoner mellom mennesker, men også mellom mennesker og institusjoner. Altså både tillit til det offentlige systemet og institusjoner, men også til profesjonsutøvere. Mistillit virker omvendt. Den hindrer samhandling og setter i gang forsvarsmekanismer.

Ifølge European Social Survey er Norge det landet med høyest tillit til det offentlige systemet. Polen ligger lavest i hele Europa på samme undersøkelse.

Hvorfor har polakker så lav tillit til det offentlige?

Andre verdenskrig og 40 år med kommunistisk regime har lært befolkingen i Polen at systemer ikke kan komme med noe godt for den enkelte. Polakker er fremdeles historisk traumatiserte. De har mange vonde opplevelser der staten har grepet inn i det private. Derfor ligger det i ryggmargen til en polakk å være grunnleggende skeptisk til det som kommer fra de statlige institusjonene.

Likevel klarer norske barnehager å bygge opp tillit i den polske foreldregruppen. Denne tilliten fører i mange tilfeller til en fascinasjon for den lekbaserte og barnesentrerte nordiske barndommen. Dette igjen gjør at mange bestemmer seg for å bli i Norge, selv om den opprinnelige planen var å dra tilbake etter 4–5 år. De ser at den norske barndommen er god.

Hvordan klarer barnehagen å skape tillit?

Min forskning viser at tre hovedelementer spiller inn, og alle gjelder måten barnehagelærere argumenterer for ulike institusjonelle praksiser på.

Det første funnet er at faglig argumentasjon, ikke nasjonal argumentasjon, er svært viktig. Det vil si at det ikke er nok å si at alle småbarn i Norge sover ute, men at en må forklare at dette er godt for immunforsvaret.

Det samme gjelder den frie leken, som er norske barnehagers hovedaktivitet. Mange polske foreldre tolker først denne typen opplegg som resultat av personalets latskap og mangel på kompetanse. Men når de får vite om lekens egenverdi og lekens lærende funksjoner, endrer de mening og er svært fornøyd med det pedagogiske tilbudet på barnas premisser.

En annen viktig ting er å få innsikt i omsorgen som ligger bak bestemte praksiser. Det hjelper de polske foreldrene til å se at barnehagen spiller på deres lag i å skape en god barndom for deres barn.

Det tredje handler om anerkjennelse av innvandringssituasjonen. Polske foreldre opplever mye anerkjennelse fra barnehager for sin livssituasjon. Anerkjennelse av at de er i en etableringsfase i Norge, at de er vant til andre institusjonelle og kulturelle praksiser og dermed har behov for ekstra informasjon, ekstra forklaring, ekstra veiledning og kanskje også en tolk.

Barnevernet virker å skape tillit på samme måte

Etter utvisningen av den polske konsulen, som blant annet involverte seg i barnevernssaker, har mange polske familier den siste tiden lagt ut sine historier om møtet med det norske barnevernet på sosiale medier.

Titlene på innleggene er «Ikke vær redd for barnevernet», «Barnevernet er ikke perfekt, men de klarte å hjelpe oss».

I de historiene jeg har lest de siste dagene står det mye om tillitsskapende elementer fra norsk barnevern: om anerkjennelse av migrasjonssituasjonen, innsikt i barnevernets arbeidsmåter og omsorgen som ligger bak tjenestene. Historiene forteller om hjemmebesøk og veiledning der foreldre har opplevd stor hjelp.

Migrasjon kan innebære mye stress, både for foreldre og barn. Svært mange har behov for veiledning i omorganiseringen av sitt nye liv, men angsten for at barna kan bli tatt fra familien, gjør at terskelen for å søke hjelp ofte blir for stor.

Det polske familier vet lite om, er spekteret av tjenester barnevernet kan tilby. Det at å melde inn sine behov og søke veiledning hos barnevernet er sett på som noe positivt, vet de heller ikke.

Har norske myndigheter handlet klokt?

Det må være mye usikkerhet og mangel på informasjon som har ført til at polske familier til slutt har valgt å kontakte den polske konsulen. Den uvanlige kontakten med konsulen forteller egentlig at flere polske familier ikke føler seg møtt og forstått av norsk barnevern.

Jeg er spent på erfaringene barnevernssjefene tar med seg hjem etter sitt tredagers besøk i Polen. Jeg håper at besøket ikke kommer til å handle om å servere de norske gjestene et glansbilde av polske barnevernssystem, men at det heller blir til utveksling av kunnskap og gode praksiser som på sikt kan hjelpe barn i begge land.

Besøket i Polen kan gi innsikt i det institusjonelle apparatet som de polske foreldrene er vant til, men det å skape tillit til det norske systemet virker å stå på spill. Tverrprofesjonelt samarbeid mellom barnehager og barnevern kan være en ny vei å gå.

Publisert:

Les også

  1. Barnevernsjef i Stavanger er en av de spesialinviterte

  2. Forsker: Innvandrere får «barnehagesjokk» i Norge

  3. Ny rapport avslører alvorlig svikt i barnevernet

  4. Lørdagsintervju med Ine Haver: – Bli med en dag på jobb i barnevernet, Ropstad

  5. Kjell Ingolf Ropstad til Stavanger: – Jeg tar bekymringene om barnevernet på alvor

Mest lest akkurat nå

  1. Dortmund-profil hyller spesielt én Haaland-egenskap:– Virkelig enestående

  2. Denne kreftforma er spesielt utbreidd blant menn i Rogaland. Dette kan vere forklaringa

  3. Dette er situasjonen i Stavanger nå - men skolen styrkes med 40 millioner

  4. Nytt smittetilfelle i Sola

  5. Nakstad: – Må gjøre endringer for å få kontroll på pandemien

  6. Silje rydder bare et kvarter hver dag. Likevel er det strøkent. Her er hennes beste tips

  1. Barnevern
  2. Barnevernet
  3. Polen
  4. Oppvekst
  5. Innvandring