Selvmord – en del av skolehverdagen for mange

Vi trenger nasjonale retningslinjer for å forebygge selvmord for elever i skolealder.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over to år gammel

Den pågående debatten om selvmord har utelukkende handlet om behandling i og rundt organisasjoner vedrørende psykisk helse. Dette er en viktig debatt, men vi må ikke glemme at også andre institusjoner, organisasjoner og medmennesker kan og skal ha en rolle for å ivareta sårbare mennesker i vanskelige situasjoner.

Nest vanligste dødsårsaken

Ungdata-undersøkelsen som gjennomføres i mange av landets kommuner, tegner et tvetydig bilde av dagens ungdomsgenerasjon. Den viser at ca. 10 prosent av dagens 16-åringer har forsøkt å ta livet sitt, og at selvmord er den nest vanligste dødsårsaken blant ungdom. Når vi så vet at ca. 70 prosent av dem som tar livet sitt, ikke er i kontakt med helsevesenet i tiden før selvmordet, så er det ikke lenger bare en utfordring for helsevesenet, men også for skoleverket.

I den nylig vedtatte «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen» står det at skolen har et spesielt ansvar for folkehelse og livsmestring til den enkelte elev. «Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.»

Gode helsevalg er en del av å mestre livet, og kunnskap om fysisk og psykisk helse og konsekvenser av livsstil har stor betydning. Det er naturlig for skolene å se opplæringen i livsmestring i sammenheng med utvikling av skolefellesskapet, elevenes psykososiale miljø og arbeidet mot mobbing.

Utfordringen blir å få tema selvmord som en naturlig del av skolehverdagen og ikke minst nå inn til den enkelte elev. Det er nødvendigvis ikke bare læreren som skal ha kompetanse på dette i dag. Mange skoler arbeider systematisk med denne problematikken, og vi har fått et økt søkelys på selvmord og selvmordsproblematikken, men vi har enda en lang vei å gå – vi har ingen å miste, spesielt ikke noen av våre ungdommer.

Tverrfaglig samarbeid

Vi tror at nøkkelen for å lykkes med forebyggende arbeid er tverrfaglig samarbeid. Det må utarbeides en strategi for kontinuerlig forebyggingsarbeid gjennom hele skoleløpet med både generelle tiltak og spesifikke tiltak relatert til selvmord.

Derfor må vi styrke kompetansen på psykisk helse i skolehelsetjenesten og integrere pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i skolehelsetjenesten og kanskje viktigst utarbeide en tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse etterfulgt av en økonomisk forpliktende opptrappingsplan.

For å oppnå endringer – å se den enkelte elev – mener vi at vi trenger nasjonale retningslinjer for å forebygge selvmord til elever i skolealder.