Kunnskapsløs mediedekning

Er det slikt at pave Frans er blitt selve budskapet?

Publisert: Publisert:

Pave Frans er enormt populær blant sine egne, men det store PR-apparatet får det som det vil med internasjonal presse også. Foto: Reuters/Scanpix

Debattinnlegg

  • Hans Egil Offerdal
    Senior internasjonal rådgiver, Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Universitetet i Bergen
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Frans har vært pave i snart tre år, og denne uken kom han med sin første bok. Igjen blir hendelsen gjenstand for massiv oppmerksomhet i mediene. Det pussige er at paven ofte blir fremstilt som en revolusjonær reformator selv om han, så langt, ikke har forandret noen av kirkens dogmer eller dens teologiske lære. Her er det, i beste fall, gammel vin i nye skinnsekker. Det kan virke som om journalistene fokuserer mer på stilen enn innholdet. Er det slik at figuren pave Frans er blitt selve budskapet?

Satsing på stoff om pave Frans ser ut til å være meget god butikk for mediene. 5.mars 2014 så ukebladet «Il mio papa» [Min far] dagens lys. Forlagshuset Mondadori trykte hele 3 millioner eksemplarer av førsteutgaven. Som et slags pavelig Se og Hør satser utgiverne på flotte, store fargebilder og lettleste «feel good»-historier. Suksessen var nesten garantert, og våren 2015 ble de polske, portugisiske og tyske utgavene lansert. Bladet selger som varmt hvetebrød.

Mandag fikk pave Frans det første eksemplaret av sin første bok som pave («Guds navn er barmhjertighet») av toppsjefen i Mondadori-gruppen, Marina Berlusconi, med stor mediedekning verden rundt. Boken er en 100 sider lang samtale med journalisten Andrea Tornielli. Foto: L'Osservatore Romano/AP/Scanpix og Mondadori forlag

Enormt gjennomslagI fjor høst gav paven ut CD, og hans første bok, «Guds navn er barmhjertighet», er nettopp publisert i hele 86 land. Magasinet Forbes rangerer nå pave Frans som den fjerde største lederen i verden, foran Bill Gates og grunnleggeren av Amazon, Jeff Bezos. Ifølge kommunikasjonsrådgivningsbyrået Burson-Marsteller er paven definitivt den mest innflytelsesrike verdensleder på Twitter (kontoen finner du her). Sist år prydet Frans utgaven av det prestisjefylte magasinet National Geographic, og under pavens besøk til USA en måned senere opprettet mediehuset Time Warner en 24 timers tv-kanal dedikert til visitten.

Fellesnevneren er paven oppnår bred redaksjonell omtale overalt, men det legges mye vekt på stil og angivelige sensasjoner, lite på innholdet og sivilisasjonskritikken.

Det nye PR-apparatet i Vatikanet vet å krydre en lansering. Den Oscar-belønte filmskaperen, skuespilleren og komikeren Roberto Benigni spilte også sin rolle. Statskardinal Piero Parolin er kanskje ikke helt med. Foto: Alessandra Tarantino, AP/Scanpix

Stort apparatVatikanets egen PR-maskin styres meget målrettet med hjelp fra tidligere Fox News-journalist, og Opus Dei-medlem, Greg Burke. Som senior kommunikasjonsrådgiver har Burke særlig jobbet med omdømmebygging av pave Frans. Han har gjort en eventyrlig jobb og ble nylig forfremmet til underdirektør for Vatikanets pressekontor.

Vatikanet har eget nyhetsbyrå, informasjonstjeneste, pressekontor, trykkeri, bildeservice, internett-tjeneste, avis, tv-sendinger og radiostasjon, som teller mer enn 600 ansatte. Disse enhetene har blitt reorganisert under et nytt koordinerende sekretariat for kommunikasjon. Vatikanets up to date mediestrategi er å redusere satsingen på avis og radio, mens det skal legges større vekt på det visuelle og multimedieinnhold på internett.

Et utvalg ledet av tidligere styreformann i BBC, britisk parlamentsmedlem og miljøminister, EU-kommissær og guvernør i Hongkong Chris Patten konkluderte med at folk flest, også katolikker, får det meste av sin informasjon om kirkens meninger og paven via ikke-kirkelige kilder. Det er derfor viktig at Vatikanets PR-operasjon har stort gjennomslag i ordinære medier, slik at annonseringen når ut. Dette ser ut til å virke meget godt og Pave Frans har, helt ukritisk, gjennomslag i nesten alle kanaler. Når så du sist en kritisk artikkel om paven i avisen?

Det store spørsmålet er om dekningen av pave Frans drukner i formen, og om personen er blitt viktigere enn teksten og historien.

Heller ikke et angrep på journalister ser ut til å svekke medienes helt ukritiske begeistring.

Har endret kirken lite

Frans er ikke den første pave som gir ut en pop-plate og som skriver bok. Han er langt fra den første pave som blir årets navn i mange medier. Paver før ham har også vært særdeles vokale i sitt forsvar for de nødlidende, og kjært ønsket en kirke for de fattige.

Pave Frans har overhodet ikke forandret kirkens lære om ordinasjon av kvinner, bruk av prevensjon, sølibatet, abort eller homofili. Tidligere paver har løftet klimautfordringene høyt på agendaen og kommet med kraftige fordømmelser av forbrukersamfunnet. Kirkens syn på, og forhenværende pavers ramsalte kritikk av, kapitalismen er veldig gammelt nytt.

Altså, når det kommer til vesentlige elementer ved katolsk lære er det fundamentalt å huske på at pave Frans ikke er en «kirkens Che Guevara». Det er bare dagens, historieløse, mediedekning som skaper dette inntrykket.

Les også:

Les også

Moralsk leiarskap (leiar)

Les også

Frans kan bli en betydelig og nødvendig mellompave (leder)

Sammenlignet med pave Johannes Paul II og pave Benedikt XVI er det ganske oppsiktsvekkende hvor lett journalister tar på pave Frans. Etter en lekkasje i fjor, som avdekket at en kardinal hadde brukt penger øremerket til et barnesykehus for å oppgradere leiligheten sin, satte Vatikanet i gang etterforskning av de italienske journalistene bak avsløringene. Men, heller ikke et angrep på journalister ser ut til å svekke medienes helt ukritiske begeistring for pave Frans. Vatikanets PR-rådgivere må være særdeles fornøyde.

Omsider hadde Den katolske kirke en leder som møtte folket med «en varm og hendig humor».

Pave Frans' (t.v.) gjennomslag i USA er også godt. Allerede i 2013 kåret Time Magazine ham til «Person of the Year». Pave Johannes Paul II var ikke mindre enn en superstar i 1979.

Avslørende ordKort tid etter pavevalget skrev The New York Times at verden endelig hadde fått en pave «som understreket et skifte til ydmykhet». Ifølge lederartikler i avisen var den nye paven spesielt opptatt av de fattige, og han «har skapt en ny omfattende interesse for kirken». Omsider hadde Den katolske kirke en leder som møtte folket med «en varm og hendig humor».

Dette er en god beskrivelse av pave Frans. Det slående er at disse sitatene var New York Times' daværende vurderinger av den nye pave Johannes Paul II (som ble pave i 1978).

Faksimile fra The New York Times 14. november 1978, om den nye paven Johannes Paul II, viser at det som sies om pave Frans, ikke er enestående. Likevel virker det som om det er det.

Les også:

Publisert:

Les også

  1. «Benedikt XVIs regime var åtte år i feil retning»

  2. Benedikt XVI var en pave for vår tid

  3. Paven er en vits

Mest lest akkurat nå

  1. Politiet fant kokain hjemme hos Petter Northug etter at han hadde råkjørt i 168 km/t: – Har gjort en stor feil

  2. Jakob Ingebrigtsen etter fantomløpet på 1500 meter: – Helt sykt og ekstremt deilig

  3. Aldri har hasj vært sterkere. Den erstattet sex, mat og venner for Anne (20). Til slutt turte hun ikke gå ut

  4. Mot morens vilje sendte Eva (21) inn sitt DNA for å finne hennes amerikanske opphav

  5. Arbeidsgiver TV 2 skal diskutere fremtiden med Northug: – Dette er en alvorlig sak

  6. Høiland fikk tøff beskjed av Berntsen

  1. Debatt
  2. Vatikanet
  3. Pave Frans
  4. Den katolske kirke
  5. Medier