Unødvendig verdiforvirring?

«Jeg er glad for at grunnloven overlevde, og mener at lovene som bygger på den gir en god beskrivelse av våre norske verdier», skriver Per Arne Sandvold.

Debattinnlegg

  • Per Arne Sandvold
    Per Arne Sandvold
    På vegne av styret i Eigersund KrF
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Dette valget ser ut til i stor grad å dreie seg om «norske» verdier. Politikerne er enige om å snakke om det, men oppfatningen av hva disse verdiene går ut på, varierer fra brunost og 17. mai til det kristne verdigrunnlaget.

Stor forvirring

Det er vanskelig å forstå hvorfor forvirringen er så stor. Bakgrunnen er at Stortinget faktisk har gjort vedtak som svarer på dette. Det ene vedtak er den nye versjonen av grunnloven: Paragraf 2: Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Det andre er en ytterligere presisering i opplæringsloven (paragraf 1-1) og barnehageloven (paragraf 1): «Opplæringen/barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon…»

I skolen og barnehagen skal disse verdiene etter loven ha følgende utslag: Respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Vi har dermed et vedtatt og tydelig verdigrunnlag for vårt samfunn.

Det snakkes om at de norske verdiene er satt under press. Hvis vi holder oss til de vedtatte verdiene over, mener jeg dette gjelder to områder. Det ene er en betydelig økt innvandring, og det andre er en klar sekularisering.

Mer bevisste

Økt innvandring gir oss nærkontakt både med andre religioner og andre kulturer. Denne nærkontakten trenger ikke være en trussel. Vi kan lære mye av tenkemåter fra ulike kulturer, for eksempel når det gjelder respekten for, og inkluderingen av eldre mennesker. Nærkontakten kan også gjøre oss mer bevisste på vår egen religion og kultur og dens verdier. Møtet med muslimer med en bevisst tro, kan utfordre oss til å klargjøre vårt eget ståsted i forhold til religion og tro.

Den økte sekulariseringen skyldes ikke innvandring. Den kommer fra krefter i vår egen kultur. Vår statsminister sa på Arendalsuka nylig at ett av trekkene i vårt samfunn er at det er vanskeligere og mer utfordrende å ha en tro. Det nye mantraet er at alt vi sier og gjør skal være livssynsnøytralt. Vi skal ikke synge de gamle julesangene og det skal ikke være skolegudstjenester. Det kunne jo støte noen, og her vises det ofte til blant andre muslimene.

Spør vi muslimene, reagerer de heller på at kristendommen er for lite synlig i vårt samfunn, ikke for mye. Hvis alt skal være livssynsnøytralt, hvor er da vår «kristne og humanistiske arv og tradisjon»? Hva er det som gjør at ordet «kristen» er så farlig? Er det trollet som lukter «kristenmanns blod» som er på ferde?

Glemt i debatten

Jeg er glad for at grunnloven overlevde, og mener at lovene som bygger på den gir en god beskrivelse av våre norske verdier. Dette ser ut til å være glemt i den debatten som nå pågår. Vi trenger å finpusse og konkretisere disse verdiene, ikke skape forvirring om hva de går ut på. Hvis vi skaper uklarhet om verdiene, kan vi stå i fare for å ødelegge grunnmuren vårt samfunn er bygd på. Og et hus uten grunnmur er intet solid byggverk. Dette er et politisk ansvar for alle partier.

Les også

  1. Sylvi Listhaug og norske verdier

  2. Støre: Helt feil at norske verdier er under angrep

  3. Truer islam norske verdier?

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Næringsministeren frykter brå oljenedtur: - Jeg tror ikke vi er godt nok forberedt

  2. Siktedes kjæreste bodde i nabolaget til Birgittes foreldre

  3. Kraftig regnvær og kuling på vei

  4. Omdiskutert ordning gjør at Tage og kompisene kan sove 40 minutter ekstra hver morgen

  5. – Vi gir deg 100 000 kroner hvis du tar en master

  6. Eldre kvinne kjørte gjennom gangsti på Stokka