Den usunne jakten på god helse

KRONIKK: I stedet for å snakke om sykdom og død som innhenter oss, kan man kanskje rette oppmerksomheten mot de positive effektene av fysisk aktivitet?

Publisert: Publisert:

«Det handler ikke om å bli topptrent, eller å oppnå den perfekte kroppen, men å oppleve gleden over en kropp i bevegelse.» Foto: Shutterstock/Scanpix

Debattinnlegg

  • Martha Loland
    Fysioterapeut, master i helsevitenskap, Frisklivsentralen i Stavanger
Denne artikkelen er over to år gammel

Et langt liv med god helse er et ønske for de fleste av oss. Gjennom massemediene får vi stadig nye oppdateringer på hvordan vi må leve for å oppnå nettopp dette. Vi må bevege oss mer og spise sunnere. Negativ vinkling er vanlig, det legges vekt på alt som kan skje oss dersom vi av forskjellige grunner ikke klarer å følge rådene som blir gitt.

I serien «Evig liv» på NRK, blir vi blant annet oppdatert på forskning hvor fysisk styrke, kondisjon og midjemål blir satt i sammenheng med estimert livslengde. Det finnes til og med en studie hvor man har regnet på ganghastigheten til døden, det vil si at hvis man går seinere enn dødens estimerte fart, så vil man raskt bli innhentet av den.

En stor, nylig publisert britisk studie viser at jevnlig sykling til og fra jobb reduserer generell dødsrisiko med 41 prosent. Det vil altså være viktig å trene både styrke, kondisjon og å holde seg slank dersom man ikke vil risikere sykdom og en tidlig død.

Skamfølelse

Forskning på hva som kan hjelpe oss til å leve gode og lange liv, er naturligvis viktig. For dem som klarer å leve etter anbefalingene, er forskningen kjekke nyheter. Som veileder ved Frisklivssentralen i Stavanger (Facebook-siden) møter jeg derimot mange som av ulike årsaker strever med kosthold og trening. De kan kjenne på frykt for sykdom, dårlig samvittighet, utilstrekkelighet og skam. Dersom man blir syk, er det fordi man ikke har vært flink nok.

Men helsen vår rommer ikke bare biologi, den har også en sosial og en psykologisk dimensjon. Slik kan frykt, skamfølelse og angst i seg selv føre til dårligere helse. Skam har heller ikke vist seg å være noen god pådriver for å endre livsstil, men fører tvert om til unnvikelse og isolasjon.

Uflaks?

Lege Ståle Fredriksen hevder i sin doktorgrad «Bad luck and the tragedy of modern medicine» at vi bør slutte å tenke at syke mennesker har pådratt seg sykdommene gjennom uansvarlig livsførsel. Uflaks er den viktigste årsak til nesten all sykdom, hevder han. Medisinens tragedie er at den har glemt uflaksen og slik blir unødig hard og umenneskelig. Døden ikke er et resultat av uansvarlig livsførsel, men derimot en av våre grunnbetingelser.

Han er likevel enig i rådene om å drikke med måte, ikke spise seg altfor tykke og å slutte å røyke, men mener det er viktig å se litt større på det. Har du tid med barna dine? Trives du på jobben? Treffer du venner? Har man det bra i livet, vil man også klare å møte døden med større ro i sjela.

Sosialmedisiner Per Fugelli er en av våre fremste talsmenn i så måte, idet han hevder at folkehelse er mer enn kropp, den er også sjel og sosialt fellesskap. «Å bare fokusere på kropp er en vesentlig mangel når vi skal rette innsatser mot folkehelsen», sier han. Han synes utrettelig i sin kamp for å få oss til å ta vare på hverandre, bry oss om flokken vår og ellers gi litt mer f... i alle krav som kommer utenfra. Dette kan synes som kloke ord i en tid hvor jakten på perfeksjon når det gjelder kropp og helse for mange er kommet ut av proporsjoner.

Psykiater Ingvard Wilhelmsen, er også opptatt av at det meste som skjer oss i livet er utenfor vår kontroll. På «Lindmo» på NRK sier han at det likevel kan være lurt å trene litt, ikke for å leve lenge, men for å ha mer å gi i hverdagen.

Jakten på gode opplevelser

Det er selvsagt lurt å trene, men én viktig, ofte undervurdert effekt er at trening i seg selv også gir deg gode opplevelser. Det er kjekt! Foto: Thomas Brun, NTB scanpix

Som frisklivsveileder er jeg opptatt av å bidra positivt til fysisk aktivitet i befolkningen. At jeg selv opplever hva fysisk aktivitet betyr for meg, forsterker ønsket mitt om at andre skal få oppleve det samme. Det handler ikke om å bli topptrent, eller å oppnå den perfekte kroppen, men å oppleve gleden over en kropp i bevegelse. Like viktig kan det likevel være å støtte mennesker i å legge vekk dårlig samvittighet og skamfølelse.

I stedet for å snakke om sykdom og død som innhenter oss, kan man kanskje rette oppmerksomheten mot de positive effektene fysisk aktivitet kan ha for mennesker i et her-og-nå-perspektiv? Fysisk aktivitet kan gi mer overskudd, energi, glede, bedre selvfølelse og økt livsmestring. Det gode budskapet er at det ikke trenger å være så vanskelig. Hverdagsaktivitet, der hovedmålet ikke er aktiviteten i seg selv, som for eksempel å gå eller å sykle til jobb eller butikk, kan være enklere å gjennomføre.

Johan Kaggestad hevder at gåing er en undervurdert treningsform. Når man er ute og går, kan man også oppleve at negative tanker erstattes med mer konstruktive ideer. Mange blir mer kreative. Slik er denne kronikken blitt til på gåtur med bikkja i Sørmarka.

Hva med jakten på de gode opplevelsene? Gleden ved å sykle hjem fra jobb langs sjøen i strålende sol og treffe en svanefamilie ute på vandring? Eller å sykle hjem i pøsregn og motvind og plutselig kjenne at både lårmuskler, hjerte og lunger spiller på lag. Hva med den gode samtalen som oppstår mellom venner som er ute og går tur og løser hjemlige eller verdens problemer?

Innimellom er det også riktig og viktig å synke ned i sofaen og ta til seg Anne Grete Preus’ tekst: «For du er god nok/ Mer enn god nok/ God nok/ Som du er…»

Her finner du Aftenbladets Sprek-artikler om trening

Publisert: