Klimaendringene – fra pessimisme til håp

DEBATT: Opinionsundersøkelser viser at halvparten av den norske befolkning er svært bekymret for klimaendringene. Mange ser også med pessimisme på utsiktene til virkningsfulle klimatiltak.

Ifølge IEA er det nå billigere å bygge ut solenergi enn kullkraft, skriver Harald Liebich.

Debattinnlegg

  • Harald Liebich
    Harald Liebich
    Lærebokforfatter, Hjelmeland
Publisert: Publisert:

Til tross for at forskernes i lang tid har advart om menneskeskapte klimaendringer, er de globale utslippene av klimagasser fremdeles høye.

Viktige avgjørelser den siste tiden gir grunn til forsiktig optimisme. De fleste store utslippsland har tidfestet mål om å bli karbonnøytrale. EU, Japan og Sør-Korea har mål om netto nullutslipp i 2050. Denne tidsrammen legger også påtroppende president Joe Biden opp til som klimamål for USA. Nylig annonserte Kina at landet vil bli karbonnøytralt i 2060. Joe Biden planlegger å innlemme USA i Paris-avtalen igjen, en avtale som legger opp til å begrense den globale oppvarmingen til under to grader.

I mange land har utslippene av klimagasser allerede gått ned. Siden 1990 har de europeiske CO₂-utslippene sunket med 23 prosent. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) er veksten i fornybar energi økende. I et scenario fra 2019 anslår Statkraft at nærmere 80 prosent av verdens energiforsyning kan komme fra fornybare kilder innen 2050. I 2011 kom FNs klimapanel fram til et lignende scenario. Analysene framskriver tendenser som allerede gjør seg gjeldene.

Presser fram løsninger

En omlegging av energibruken med en tidsramme på hele 40 år vil trolig ikke kunne avverge en klimakrise. Paradoksalt nok kan det være klimautviklingen i seg selv som presser fram raskere løsninger. Det er ikke usannsynlig at klimaendringene blir åpenlyse og utslagsgivende allerede de neste 10–20 årene, og dette vil i tilfelle utfordre verdenssamfunnet. Hvis de nærmeste tiårene bekrefter prognosene om flere og mer intense uvær, økende flomproblemer og flere hetebølger, kommer dette til å skape en økt bekymring for at utviklingen skal akselerere. Denne bekymringen vil trolig skjerpe innsatsen mot klimaendringene.

Til tross for at Paris-avtalen har blitt kritisert for å mangel på bindende mål for utslippskutt, kan avtalen være forløper for mer vidtrekkende avtaler. Hvis utslippene reduseres gradvis til under halvparten av dagens nivå, er naturen i stand til å balansere CO₂-innholdet i atmosfæren, slik at økningen flater ut.

I første trinn av klimatiltakene vil kull i stor grad bli faset ut, noe som gir mindre utslipp av CO₂ sammenlignet med olje og gass. USA og EU har allerede startet den prosessen. For at klimatiltakene virkelig skal monne, må utbyggingen av karbonnøytrale energikilder forseres, slik at også forbrenning av olje og gass kan begrenses til et utslippsnivå på under 50 prosent av dagens. Det tilsvarer utslippsnivået i 1980. Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å erstatte fossilt brensel med fornybare energikilder på en helt annen måte enn tilfellet var i 1980.

Kina investerer mest

Utviklingen viser at prisen på energi fra karbonnøytrale energikilder har vært fallende på grunn av større produksjonsvolumer og stadig mer kostnadseffektiv teknologi. Ifølge IEA er det nå billigere å bygge ut solenergi enn kullkraft eller gasskraft i de fleste land. Kina var det land i verden som investerte mest i fornybar energi i 2018, og tre ganger mer enn nr. to på lista, USA.

Omfattende forskning innen fornybar energi frambringer stadig nye innovasjoner og løsninger. Et eksempel er framstilling av et karbonnøytralt drivstoff, e-fuel, ved hjelp av elektrisitet fra solkraftverk. En av utfordringene ved fjerntliggende solkraftverk har vært lagring av energien. Nå kan energien lagres og fraktes i form av flytende, syntetisk drivstoff til hele verden.

For Norge er det viktig å tilrettelegge for den globale omleggingen som er på vei. Rike land har ressurser til å utvikle et mer karbonnøytralt samfunn. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge forpliktet seg til å samarbeide med Europa om å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030. En overgangsperiode med eksport av gass vil lette omstillingen for Norge.

Publisert:

Klimasaken

  1. Store mengder kvikksølv skylles ut i havet

  2. Ingen pause for flomvern av sentrum

  3. Klimaendringene – fra pessimisme til håp

  4. 2019 var Europas varmeste år

  5. Første hetebølge i Antarktis

  6. Autoritært og farlig fra Oslo MDG

  1. Klimasaken
  2. Klimaendringer
  3. Klimautslipp
  4. CO2
  5. Statkraft