Ulvehyl og hodeløs kakling

DEBATT: Aftenbladets kommentator Harald Birkevold omtaler i en kommentar 17. februar «Ulv, diesel og lykkelige høns». Hans hovedpoeng synes å være å kritisere polarisering og livsfjerne holdninger. Birkevold selv bidrar imidlertid til begge deler.

«Med sine karikerte karakteristikker bygger Birkevold her opp om en videre polarisering av rovdyrdebatten», skriver Morten Tønnessen. Foto: Anders Minge

Debattinnlegg

  • Morten Tønnessen
    Professor i filosofi (UIS) og medlem av Rådet for dyreetikk
Publisert: Publisert:

Birkevold har helt rett i at polariseringen i rovdyrdebatten er uheldig, noe som har resultert i liten grad av forståelse for motpartens anliggender. Jeg stusser likevel ved at han velger å omtale «rovdyrlobbyens» ønske om vern av ulv som «ekstremt», på linje med Senterungdommens nullvisjon for ulv i Norge. Den høylytte rovdyrlobbyen synes ifølge journalisten «at store rovdyr er viktigere enn levende bygder». Birkevold, som i kommentaren konkluderer med at vi ikke trenger å velge mellom ulv og sau, bør vel ha fått med seg at mange i det store flertallet som ønsker ulv og andre rovdyr i Norge samtidig er engasjerte tilhengere av levende bygder? Med sine karikerte karakteristikker bygger Birkevold her opp om en videre polarisering av rovdyrdebatten.

Det er ingen faglig tvil om at bytte av slaktekyllingrase til en mindre hurtigvoksende rase er bra for dyrevelferden.

Ser bort fra forskning

Det blir ikke bedre når høns blir temaet. Her presterer Birkevold, som altså er motstander av ekstreme, livsfjerne holdninger, å stille spørsmål ved om vi virkelig kan vite om høns er lykkelige eller ikke. «Kyllingers sjelsliv er nok fortsatt en lukket bok for oss», skriver journalisten. Han ser da bort fra flere tiår med forskning innen dyrevelferd (og blander også sammen begrepene «høns» og «kylling», og eggproduksjon og slaktekyllingproduksjon). Det er ingen faglig tvil om at bytte av slaktekyllingrase til en mindre hurtigvoksende rase er bra for dyrevelferden – og bidrar til lykkeligere kyllinger. Her er faktisk den normale butikk-kyllingen ekstrem.

Fordumming av debatten

Birkevolds løsningsforslag i denne sammenhengen er heller ikke betryggende, men snarere ekstremt. Han setter nemlig sin lit til at det snart vil bli mulig «å manipulere fram kyllinger som ikke har hjerne i det hele tatt». Det bidrar med respekt å melde til en fordumming av debatten om husdyravl og dyrevelferd, og gir ikke uttrykk for sunne holdninger verken til biologi eller vår behandling av dyr.

Les også

  1. Vi har plass til både ulv og sau i Norge. Vi trenger ikke velge

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Sandnes Ulf strålte og klappet sammen

  2. Kristoffer Joner opplever mye dramatikk i havet utenfor Malta

  3. Mange velger å holde seg hjemme 17. mai

  4. Denne turen er ekstra fin i stygt vær

  5. Sola tapte cupfinalen: – Er litt lei meg akkurat nå

  6. Bryne-treneren: - Surt at vi ikke fikk med oss poeng fra denne kampen