Aftenbladet står til stryk for sin dekning av 8. mars

KVINNEDAGEN: Lever Aftenbladet på en annen klode? Hva serverer avisen oss 8. mars? Historiene til tre «superkvinner» med hjemmekontor på vinterhytta som kombinerer topplederstillinger, småbarn og fødsler på løpende bånd.

Aftenbladet skrev om superkvinner 8. mars, men burde i stedet snakket med utslitte kvinner i dårlig betalte jobber, mener innsenderen. Foto: Knut Falch

Debattinnlegg

  • Irene Bergljot Åstein Dahle
    Styremedlem i Rødt Stavanger
Publisert: Publisert:

Hvor er den slitne og underbetalte kvinnelige arbeidstakeren? Burde ikke hun også fått sagt sitt om kva som er status i kvinnesaken anno 2021? Vi har markert 8. mars i en krisetid. Pøbel lager kunstverk som veldig mange mener handler om at sykepleierne trenger et lønnsløft. Det mener de fleste av oss andre også.

Kvinner mister jobben

Aud Hølland Riise, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund, skrev nylig et veldig godt innlegg i Aftenbladet om lønnsulikheten som finnes mellom menn og kvinner. Vi hører om barnehageansatte, også et kvinnedominert yrke, som utsettes for smitte, og som gjør en helteinnsats for at Norge skal holde hjulene i gang. Det skrives opp og ned og i mente om hvordan nye ledelsesformer, og anbudsansettelser av velferdsytelser bidrar til en hardere arbeidshverdag i mange såkalte «kvinneyrker».

Pandemien rammer også skjevt, flest kvinner mister jobben, flest kvinner er isolerte aleneboende eldre og flest kvinner er mer utsatt for vold i hjemmet. Her burde det vært rikelig med mat for Aftenbladets redaksjon til å dekke kvinnedagen på en god måte. Men hva velger Aftenbladet sin redaksjon å skrive, mandag 8. mars?

På førstesiden er det slått opp: «Graviditeten var bra for både henne og jobben». Blar vi lenger inn i avisen får vi vite at artikkelen handler om toppsjefen i Laerdal Global Health som sier at hun er en bedre mor når hun jobber – ja, hun er en bedre kone også. Hun mener det var et lykketreff å bli gravid akkurat da hun tiltrådte som administrerende direktør i Laerdal Global Health. Styrelederen ble også veldig glad på hennes vegne.

Alt ble lagt til rette

Det som var så bra med å bli gravid var at hun lærte seg å delegere fra første stund. Hun fikk også tilrettelegging som spesialstol og en fysioterapeut. Hun klarte på grunn av dette å jobbe fram til to uker før fødselen. Hun har nå tvillinger på tre og et halvt år. Hun feirer 8. mars sammen med mann og barn på vinterferie på Haukeli, men PC-en er selvfølgelig med, og det blir noen videomøter. Resten av artikkelen handler stort sett om hva toppsjefen mener skal til for at kvinner skal bli ledere.

Den neste artikkelen som Aftenbladet serverer handler om Tone Grindland i NHO som mener at det at dobbelt så mange kvinner svarer nei på spørsmålet om arbeidsplassen deres tar likestilling på alvor, viser behovet for flere kvinner i ledelsen på arbeidsplassene. Hun har en rekke råd om hva som skal til for større likestilling i arbeidslivet, med mer utdanning som det viktigste. Tone Grindland er under intervjuet også på vinterferie med hund, mann og fem barn. «Det er viktig for meg å kunne ta pauser sammen med familien, – men jeg er jobbemamma, fastslår hun».

Den tredje kvinnen som får komme til ordet i Aftenbladet er Stina Månestråle Hopsdal, banksjef i DNB. Hun har møtt relative lite motstand som kvinne og det takker hun kvinnelige bautaer for. Hopsdal dro på jobbintervju en uke etter at hun hadde født. Knapt sju måneder senere tiltrådte hun som banksjef.

Det siste vi trenger

Disse tre artiklene er faktisk det eneste som Aftenbladet serverer som visstnok skal handle om kvinnesak 8. mars 2021. Er kvinnelige ledere de eneste kvinnene som betyr noe for avisa? Aftenbladet har visst glemt at det finnes en arbeidstakerside, som kanskje burde fått komme til ordet om hva som er status i kvinnesaken anno 2021.

Aftenbladet burde forstått at det siste hardt arbeidende og slitne kvinner trenger å høre på 8. mars er historier om «superkvinner» som har hjemmekontor på vinterhytta si og som kombinerer topplederstillinger, småbarn og fødsler på løpende bånd. Det er faktisk slik at mange kvinner sliter seg ut og blir syke av jobben. Mange jobber deltid fordi de ikke orker å jobbe fulltid og havner i en lavlønnsfelle. Mange kvinner får ikke kabalen mellom jobb og hjem til å gå opp. Disse kvinnene burde Aftenbladet skrevet om.

Publisert:
  1. Likestilling
  2. Norsk Sykepleierforbund

Mest lest akkurat nå

  1. Pride-bryllup: – Fantas­tisk å gifte seg i selveste bibel­beltet

  2. Ordfører deltok i slokkearbeid

  3. Ni koronasmittede i Suldal

  4. De satte alltid Irene først, fordi hun trengte dem mest

  5. – Har ingen kjempegod forklaring

  6. «For mye vekt på følelser og psykisk helse i skolen?»