Hva skjer med krigsseilermonumentet i Stavanger?

KRIGSSEILERNE: 11. juli 2018 hadde jeg debattinnlegg i Stavanger Aftenblad med overskriften «La oss få realisert et krigsseiler-monument i Stavanger». Dette er en sak som begynte å rulle allerede i 2013. Det har siden den gang vært liten fremgang i saken.

Publisert: Publisert:

Sjøfolk i handelsflåten gjorde en uvurderlig innsats for frigjøringen av Norge. Innsenderen mener det er trist at Stavanger ikke har fått på plass et monument over krigsseilerne 75 år etter andre verdenskrig. Foto: NTB

Debattinnlegg

  • Michael Håkon Holmboe
    Stavanger

Formannskapet vedtok 21. februar i 2019 at det skulle lages et minnesmerke over krigsseilerne i Stavanger sentrum, og at arbeidet med utforming av minnesmerket skulle gjennomføres som et kunstprosjekt. Dette minnesmerket skulle ligge på Helmich Gabrielsens plass, og inngå som en del av en større plan for opparbeiding av hele plassen.

De vant krigen, men tapte freden

Hva vil vi med krigsseilermonument? Stavanger Søemandsforening vil donere et millionbeløp for å få reist et minnesmerke for byens krigsseilere i havneområdet. Krigsseilerne var en av de viktigste norske aktørene for utfallet av den andre verdenskrig og at Norge ble fritt i 1945. 38.000 norske sjøfolk var ved fronten 24 timer i døgnet og over 3800 av disse ga sitt liv for Norges frihet. Deres innsats ble ikke verdsatt da de kom hjem etter krigen – det var ingen flagg eller fanfarer. De hadde vunnet krigen, men tapte freden. Hjemmefronten ble hyllet som de store seierherrer til tross for deres innsats var ubetydelig, sammenliknet med krigsseilernes.

Knapp tilgang på personell etter Norge var okkupert, resulterte i at Londonregjeringen gjorde en forsvarspolitisk prioritering av Marinen, handelsflåten (og flyvåpenet) på bekostning av Hæren. Regjeringens rekrutteringspolitikk gjorde at Sjøforsvaret i grove trekk fikk dekket sitt personellbehov under krigen. I mai 1945 hadde det beskjedne korpset på 80 offiserer og 520 kvartermestre og menige sommeren 1940 vokst til mer enn 7300.

Forfatter Eli Schiøtz har skrevet historien de færreste har hørt om, «Offiser og krigsfange: norske offiserer i tysk krigsfangenskap». Boka basert på dagboknotater av forfatterens grandonkel, oberst Johannes Schiøtz. Han var en av 1150 norske offiserer som ble arrestert under andre verdenskrig. Disse var i likhet med krigsseilerne og Marinens personell ikke i Norge 8. mai 1945, men vendte hjem enkeltvis til sine nærmeste uten offisielle flagg og fanfarer.

Krigens avgjørende sjøslag

Slaget ved Nordkapp betegner et angrep på det tyske slagskipet «Scharnhorst», som ble senket den 26. desember 1943, ca. 60 nautiske mil nord av Nordkapp. Senkingen kom etter harde kamper med en britisk kampgruppe av skip, og var et historisk vendepunkt under 2. verdenskrig. Den norske flåtejageren «Stord» spilte en avgjørende rolle i den direkte kamphandlingen, og jageren gikk så nær «Scharnhorst» at mannskapet om bord de britiske fartøyer som deltok i operasjonen, trodde de to skipene skulle kollidere.

Under de harde kampene ble Paul Lea fra Stavanger slengt over bord da han assisterte torpedokommandør Håkon Nilsen med en torpedo. Under kampen ble «Scharnhorst» truffet flerfoldige ganger, blant annet med 12 torpedoer. Bare 36 mann av besetningen ble reddet, over 1 800 mann døde. Blant de døde var kommandant og kaptein Hintze, og kontreadmiral Bey.

Slaget ved Nordkapp var for øvrig siste gang i Europa at slagskip hamret løs på hverandre med kanoner. Det er trist å konstatere at det ikke er reist noe monument 75 år etter andre verdenskrig.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Aftenbladets anmelder: Jeg forlanger at denne boka blir lest

  2. Odd Arild Kvaløy skal jobbe for oppløsning av Nye Sandnes

  3. Museum vil stille ut ulven som ble skutt

  4. Kjartan løy om at han måtte jobbe overtid. Hjemme ventet Sally skuffet. Helt til hun skjønte hvorfor

  5. Fagfeller om medisin­utdanning ved UiS: – Vi trenger fornyelse innen legeutdanning i Norge

  6. KrF-utvalg vil la beste­mor sitte barne­vakt

  1. Krigsseilerne
  2. Andre verdenskrig