Kjendisenes strømsparingstriks monner lite

DEBATT: Samfunnstoppene sine strømsparingsråd er ikke imponerende. Jeg vil derfor minne om hvilke tiltak som virkelig monner om man skal spare strøm.

Å bruke vaskemaskin og tørketrommel krever ikke så mye strøm som mange later til å tro, skriver innsenderen. På bildet ser vi ordfører Kari Nessa Nordtun som nylig delte strømsparetips i Aftenbladet.
  • Harald N. Røstvik
    Harald N. Røstvik
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging (ISØP), UiS
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Stavanger Aftenblad hadde 17. september en stor reportasje med tittel «Dette gjør ordføreren og andre topper for å spare strøm». Det er overraskende lesning fordi man skulle tro at de såkalte «toppene» hadde god kunnskap om reduksjoner som virker. I stedet nevner de fleste av dem tiltak de virker nokså stolte av, og som er deres bidrag til energisparedugnaden, men som knapt har betydning. Det de foreslår i artikkelen gjør de ikke for å spare strøm.

De nevner å kjøre tørketrommelen sjeldnere, være påpasselig med kjøleskap-bruk og vaskemaskinen, og å skru av lyset. Det som derimot virkelig teller, romoppvarmingen, nevnes knapt. Det kan følgelig være på sin plass å minne om hvordan energien virkelig brukes i typiske norske boliger.

Oppvarming av rom krever mye

Energibruken i folks hus og leiligheter varierer mye. En stor boenhet med få energisparetiltak bruker gjerne 40.000 kWh per år. Det meste er romoppvarmingen, vanligvis hele 70 prosent eller 28.000 kWh. Tørketrommelen utgjør 400 kWh av dette, eller bare 1 prosent. Vaskemaskinen trekker 235 kWh per år, eller 0,6 prosent. Elbilen blir vanlige og vanligere, og folk med hus i denne størrelsen har gjerne to slike. Den trekker i snitt 2500 kWh per år.

Basert på en rekke kilder, oppdatert og justert med «sunn fornuft», gir det et gjennomsnittsbilde som med noen forbehold vises nedenfor. Tallene gjelder et gjennomsnitt av husholdninger, leiligheter og eneboliger, og gir et årlig energibehov per boenhet på 20.000 kWh per år. Elbillading på 2500 kWh per år er ikke medtatt i tallet, da disse ofte lades flere steder, hjemme, på jobb og på ladestasjoner. Det er heller ikke tatt med mye under diverseposten til pc-er, nettbrett og mobillading, da de er nokså energieffektive og lades overalt – ute, på jobben og hjemme.

  • Romoppvarming 70,0 prosent: 14.000 kWh per år
  • Varmtvannsoppvarming 18,0 prosent, 3600 kWh per år
  • Elektrisk lys 5,0 prosent, 1000 kWh per år.
  • Tørketrommel 2 prosent, 400 kWh per år.
  • Fryser: 1,3 prosent, 270 kWh per år.
  • Vaskemaskin: 1,2 prosent, 235 kWh per år.
  • Kjøleskap: 0,8 prosent, 160 kWh per år.
  • Diverse strøm mobil mm: 1,7 prosent, 335 kWh per år.

Sum: 100 prosent, 20.000 kWh per år.

Kle deg godt inne

Hvis man med dette som utgangspunkt ikke har tenkt å bedre boligens energieffektivitet ved å skifte vinduer, etterisolere eller installere ny fornybar energi som solenergi og varmepumpe, helst ved boring, er det billigste og mest effektive å tenke arealeffektivt, lukke av rom hvis man ikke bruker dem, kle seg godt og gå mye tur inne og ute – ikke sitte så mye stille.

For de som eier hytter i Norge og boenheter i varmere land, gjelder samme prinsipp, men i varme land er typisk oppvarmingsbehovet lite mens kjølebehovet er stort. For disse er det også verdt å se på reiseaktiviteten, både den som foretas med bil og med fly.

De som har helt nye og energieffektive hus med passivhusstandard, bruker typisk 6000 kWh per år. Det energieffektive huset er godt isolert og har nesten null romoppvarmingsbehov. Derfor blir den viktigste energiutgiften varmtvannsoppvarming. Den trekker hele 60 prosent eller 3600 kWh per år av de 6000 kWh. Dette blir den nye standarden for nybygg også i Norge. EU-landene innførte allerede fra desember 2020 nær «nullenergistandard» for nye bygg.

Publisert: