Første høyere utdanning for utviklings­hemmede

KRONIKK: Når VID vitenskapelige høyskole ønsker de første studentene med utviklingshemming velkommen i Stavanger, er det en historisk dag både for VID og kunnskapsnasjonen Norge.

Professor Inger Marie Lid og VID vitenskapelige høgskole i Stavanger (og Oslo) har åpnet døren til landets første høyere utdanning for Lars Jakob Lundh og andre studenter med utviklingshemming.
  • Inger Marie Lid
    Professor, VID vitenskapelige høgskole, fakultet for helsefag
  • Anna Chalachanová
    Førsteamanuensis, VID vitenskapelige høyskole
  • Siri Koch-Larsen
    Spesialrådgiver, byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Oslo kommune
  • Hedvig Ekberg
    Generalsekretær, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

36 prosent av befolkningen hadde i 2021 utdanning på universitets- og høyskolenivå, ifølge ytrings­frihets­kommisjonens rapport som nylig ble publisert. Retten til utdanning er en menneskerett som alle i utgangspunktet skal ha like muligheter for å ta nyte godt av. Samtidig er utdannings­systemet preget av tydelige både inkluderende og ekskluderende mekanismer.

Et gjennombrudd

Torsdag 1. september åpner høyskole­utdanning i menneske­rettigheter for studenter med utviklings­hemming ved VID vitenskapelige høyskole, Stavanger (den tidligere Misjonshøgskolen, som inngår i den fusjonerte VID vitenskapelige høgskole; red. mrk.). Mandag 5. september åpner dette utdanningsprogrammet i Oslo. Dette blir landets første høyskoleutdanning for denne målgruppen.

For å kunne søke høyere utdanning i Norge skal søkere, som en hovedregel, ha eksamen fra videregående skole. Det finnes et unntak i loven, den som har realkompetanse kan i noen tilfeller tas opp på universitets- eller høyskolestudier. Men som blant andre idrettsutøveren Katelyn Garbin peker på i et intervju med NRK i 2019, har personer i Norge med utviklingshemming ingen mulighet til å søke høyere utdanning.

Likestilling og like muligheter er både konkret politikk og en verdi samfunnet bygger institusjoner på. Samtidig setter barrierer i utdanningssystemet noen personer og grupper helt på sidelinjen. Hindringene som møter personer med utviklingshemming, begynner allerede i barnehage og grunnskole. Disse barna og elevene møtes med få forventninger til hvilke muligheter de kan ha i livet.

Hovedmotivasjonen for å utvikle et utdanningsprogram for denne målgruppen, i samarbeid med Oslo kommune og Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), er å styrke menneskerettighetssituasjonen for personer med utviklingshemming.

I FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slås det fast i artikkel 24, femte ledd: «Partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til høyere utdanning, yrkesrettet opplæring, voksenopplæring og livslang læring uten diskriminering og på lik linje med andre. For dette formål skal partene sikre rimelig tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne.»

Norge signerte konvensjonen i 2007 og ratifiserte den i 2013.

I den offentlige utredningen «På lik linje» anbefales det å sette i gang forsøks­ordninger med et særlig tilrettelagt studietilbud ved universitet eller høyskole for personer med utviklingshemming. Funksjonshemning som hindrer deltakelse, oppstår i menneskers møte med omgivelsene. Et utdanningssystem som ikke er tilrettelagt for å møte behovene for personer med kognitiv funksjons­nedsettelse, er dårlig rustet til å gi disse elevene likeverdig utdanning ut fra egne forutsetninger. Dermed blir høyere utdanning en stengt arena for disse borgerne.

Høyere utdanning i alle dens former er en viktig arena for å sikre personlig utvikling og kvalifisering til arbeidsmarkedet. For mange er studietiden en viktig formativ periode i livet, der en i tillegg til å tilegne seg kunnskap knytter viktige relasjoner, blir mer selvstendig og får utfolde seg i en friere læringssituasjon enn tidligere.

Å lære sammen på tvers
av rollene som tjeneste-
ytere og -mottakere kan
bidra til bedre tjenester.

Verdi for samfunnet

Konkret har VID, i samarbeid med kommende studenter, laget et utdanningsløp på 30 studiepoeng i menneskerettigheter, forskning og verdier og relasjoner i profesjonell praksis. Liknende utdanning finnes i flere land, blant annet Island, Canada, Australia, Irland og Tyskland. Pilotprosjektet bygger på erfaringer fra disse landene, som er videreformidlet i forskningslitteraturen.

Høyere utdanning er viktig for den enkelte, men det er også viktig for samfunnet at disse borgerne får mulighet til å utdanne seg. Gjennom utdanningen vil studentene ha mulighet for å engasjere seg bedre i eget liv og kunne samarbeide bedre med kommunene som yter tjenester til denne gruppen. Det å lære sammen på tvers av rollene som ytere og mottakere av tjenester, kan bidra til bedre tjenester.

Alle personer med utviklingshemming vil ikke søke seg inn på høyere utdanning. Men de som ønsker til å utdanne seg videre, skal ha mulighet til å forfølge sine mål og realisere sine drømmer, også på dette livsområdet.

Les også

Er det umulig for utviklingshemmede å få verdige liv?

Ny kunnskap om læring

Pilotprosjektet Høyskoleutdanning i menneskerettigheter vil kunne gi viktig bidrag til pedagogisk og didaktisk kunnskapsutvikling, kanskje særlig i skjæringspunktet mellom universell utforming og individuell tilrettelegging. Vi vet i dag lite om hvordan elever og studenter med kognitiv funksjonsnedsettelse lærer best. Derfor er det viktig å gjøre erfaringer med tilrettelagt høyere utdanning for denne studentgruppen som per i dag ikke er studenter.

Når VID vitenskapelige høyskole ønsker de første studentene velkommen i Stavanger, er det en historisk dag både for VID og for kunnskapsnasjonen Norge.

Høyere utdanning finansieres gjennom sektoren. Høyskoleutdanningen i menneskerettigheter er i dag prosjektfinansiert. For å kunne lage et godt og varig tilbud, er det nødvendig at myndighetene tar ansvar for videre forutsigbar finansiering etter prosjektperiodens avslutning.

Publisert: