Statens reverserte omsorg

KRONIKK: Det er tid for et oppgjør med Jonas og Erna etter pandemien: De har begge systematisk sviktet barn og unge – både demokratisk og psykologisk.

«Barn har ikke samme mulighet som voksne til å ’begynne på nytt’. De kan ikke så lett ta igjen tapt lærdom, eller kompensere for vennskap de aldri fikk muligheten til å oppleve», skriver psykolog og statsviter Tor Gaute Syrstad.

Debattinnlegg

  • Tor Gaute Syrstad
    Tor Gaute Syrstad
    Psykolog, statsviter og stipendiat i politisk psykologi, Institutt for statsvitenskap, UiO
Publisert: Publisert:

Stavanger Aftenblad har, i likhet med de andre store mediehusene i Norge, satt søkelys på den alvorlige situasjonen til barn og unge under – og etter – pandemien. Statsminister Jonas Gahr Støre og forgjengeren Erna Solberg har vært samstemte i at barns rettigheter skal prioriteres først.

Nå når den verste delen av pandemien forhåpentligvis ligger bak oss, kommer tiden for å se tilbake på hva som faktisk har skjedd. Løftet overfor barn framstår da i beste fall som en forskjønnelse av virkeligheten. I verste fall var det usant.

Barn har blitt systematisk nedprioritert og må nå tåle konsekvensene pandemihåndteringen har fått for deres liv og utvikling. Dette er ettervirkninger vi må leve med i flere år, trolig flere generasjoner. Derfor må vi tørre å snakke høyt om det løftebruddet de to statsministrene står ansvarlige for og den særskilte belastningen de har påført de minste.

Et grunnleggende prinsipp

Barn har krav på et særskilt vern i vårt samfunn. Dette kravet bunner i både demokratiske og psykologiske prinsipper.

Demokratiet hviler på likeverdig deltakelse i valg og politiske prosesser. Én borger, én stemme. Barn er fratatt denne retten. Dette er det selvsagt gode grunner til. Dette fraværet av politisk makt og individuell medbestemmelsesrett gjør barn til en spesielt utsatt minoritet.

Det er voksne som designer skolehverdagen, og som bestemmer hvilket helsetilbud de har krav på. Det er voksne som setter reglene for hva som skal skje dersom mor og far går fra hverandre eller hvis barna blir vitne til, eller utsatt for, vold i hjemmet.

For å bøte på barns demokratiske underskudd, tar stat og kommune ansvar for at hvert barn i Norge får oppfylt sine rettigheter og ikke blir utsatt for unødig skade eller risiko. Dette vernet – barnevernet – fungerer ikke perfekt, men selve prinsippet er helt grunnleggende i vårt samfunn.

I retur har barna fått økt risiko for sykdommer som er svært farlige for dem. Det er urettferdig og uholdbart.

Et reversert omsorgssystem

Det særskilte vernet av barn skal også gjelde i nasjonale og internasjonale krisetider. Selv om voksne må takle sykdom og katastrofe, skal barn så langt som mulig slippe å forholde seg til vanskeligheter de ikke har forutsetning for å forstå og som framkaller redsel. Det er ikke barns ansvar å ta vare på foreldre eller besteforeldre. Det er heller ikke barns ansvar å ta vare på samfunnet.

Når barn likevel tar rollen som omsorgsgivere, står vi overfor det vi i psykologien kaller for et reversert omsorgssystem. Det betyr at den svake part går inn som oppdrager. Dette skjer i mange familier der barn tar ansvar for de voksnes helse og lykke. En slik oppgave er skadelig for dem. Det er voksne som skal lage rammene, og innenfor disse får barn ro til å bli kjent med og håndtere seg selv og egne følelser.

Staten er en overordnet oppdrager for hvert enkelt barn i Norge. De siste to årene har denne oppdrageren sviktet sitt hovedoppdrag. Barn har måttet leve i et reversert omsorgssystem der selv de minste har fått ansvar for å beskytte samfunnet, sine foreldre, besteforeldre og ellers sårbare grupper. Et slikt ansvar er tungt å bære, og barns skuldre for smale til å tåle oppgaven.

Det finnes selvsagt krisesituasjoner som er så alvorlige at staten også må gå på akkord med barns rettigheter. Slike inngrep bør imidlertid begrenses til situasjoner der barnet selv er truet. Krig og naturkatastrofer kan være noen eksempler. Men i pandemien har myndighetene skjøvet barna foran seg for å stoppe et virus som i liten grad truer barnet selv. I retur har barna fått økt risiko for sykdommer som er svært farlige for dem. Det er urettferdig og uholdbart.

Et tydelig bilde

De umiddelbare konsekvensene av pandemien begynner nå å bli tydelige for oss. Spiseforstyrrelser, kunnskapstap og manglende sosial utvikling er alvorlig for hvert enkelt barn som rammes.

Det særegne med barnets psykologi gjør saken enda verre. Barn har ikke samme mulighet som voksne til å «begynne på nytt». De kan ikke så lett ta igjen tapt lærdom, eller kompensere for vennskap de aldri fikk muligheten til å oppleve. Psykisk sykdom hos barn er spesielt alvorlig, nettopp fordi barn er i en kontinuerlig utviklingsprosess som former resten av deres liv.

Den fulle kunnskapen om hva samfunnssvikten har ført til får vi ikke før dagens barn blir voksne og skal gi omsorg til andre. Fra et klinisk perspektiv vet vi imidlertid at barn har blitt psykisk skadelidende, og at mange av skadene er alvorlige.

Og fra et statsvitenskapelig perspektiv har myndighetens manglende evne til å ta vare på samfunnets største og mest sårbare minoritet allerede skapt et stort – og potensielt varig – sår på demokratiet.


  • Tor Gaute Syrstad er også programleder for podkasten Politisk psykologi (om bl.a. krigen i Ukraina).

Les også

  1. Skulle du en gang i frem­tiden trenge bevis på at du har vært korona­syk? Da kan du få prob­lemer

  2. – Det kan se ut som barn og unge har tålt korona­til­takene dår­ligere enn antatt

  3. Long covid – langt igjen for mange

  4. Hun ga fastlegene et ansikt under pandemien – gir seg i politikken

  5. – Jeg er veldig sint på anti-vakserne. De sender folk i døden

  6. Stavangerforsker lager ny antibiotika som brytes ned av lys: – Akkurat slike nye løsninger vi trenger

Publisert:

Siste om koronaviruset

  1. Studie: Koronavaksinen reddet 20 millioner liv

  2. Koronapillen kommer snart til Norge

  3. Vi må aldri igjen stenge ned reiselivet

  4. Kraftig nedgang i nye sykmeldte med koronarelaterte diagnoser

  5. Jonas og Erna har systematisk sviktet barn og unge i pandemien – både demokratisk og psykologisk

  6. Skulle du en gang i frem­tiden trenge bevis på at du har vært korona­syk? Da kan du få prob­lemer

  1. Siste om koronaviruset
  2. Barn og unge
  3. Rettigheter
  4. Psykisk helse
  5. Koronaviruset