Stillhetens tomrom etter Oslo-skytingen

DEBATT: Vi skulle ha feiret kjærligheten. Isteden sørger vi over tomrommet.

Blomster og regnbuefarger på åstedet i Oslo sentrum.
  • Henrik van der Hoeven
    Henrik van der Hoeven
    Organisatorisk nestleder, Rogaland AUF
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

For bare dager siden var hovedstaden fylt av fargerik kjærlighet. Nå er den fylt med grå sorg.

Før kl. 01.14 natt til 25. juni var jeg glad. Nå er jeg redd. Jeg er redd for at noe liknende kan skje med meg, mine venner eller andre jeg kjenner. Jeg er redd for at gjerningmannens holdninger har fotfeste i vårt norske samfunn.

Ikke ti stille!

Men mest av alt er jeg redd stillheten. Jeg er redd frykten for å si noe feil blir større enn frykten for nye, homofobiske, angrep. Jeg er redd frykten for å skremme noen blir større enn frykten for at noe liknende kan skje våre kjære.

Derfor har jeg et ønske til alle dere der ute. Bruk stemmen din! Ikke ti stille! Vis Norge at kjærligheten er større enn hatet!

For om vi tier stille, og ikke tør å snakke, så vinner gjerningsmannen.

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen» tvitret Helle Gannestad etter 22. juli 2011. Det sitatet er like aktuelt nå.

Les også

Artist Ole Henrik Risøy Solheim: «Alle har rett til kjærlighet!»

Snakk med barna!

Så en oppfordring til alle foreldre: Snakk med barna deres! Ikke vær redd for at barna dine skal bli skremt. De blir mer skremt av å merke at noe skjer, uten å vite hva. Forklar dem hva som har skjedd, hvorfor at det har skjedd og hvorfor de ikke trenger å være redde selv.

Barna trenger en forklaring på hvorfor noen kan ta andre sitt liv, kun fordi de elsker noen av samme kjønn. Barn trenger forklaring på at homofobi enda er et problem i samfunnet vårt. Barn trenger at dere som foreldre viser dem at kjærligheten er større enn hatet.

Etter den spanske krigen kom uttrykket: «For våre falne kamerater; ikke et minutts stillhet, men et helt liv i kamp.» La ikke stillheten seire! Ta kampen mot homofobi hver eneste dag! Ta kampen for dem som ikke kan eller tør! Ta kampen for dem som mistet livet mens de feiret kjærligheten!

Publisert: