La Bosnia leve!

DEBATT: Bosnia-Hercegovina er i den største politiske og juridiske krisen siden krigen på 1990-tallet. Situasjonen er ekstremt spent og usikker.

Igjen hamres Bosnia – av både serbiske (SNSD) og kroatiske (HDZ) separatister.

Debattinnlegg

  • Sukrija Meholjic
    Sukrija Meholjic
    Overlevende etter massakren i Srebrenica
Publisert: Publisert:

Nå ser det igjen ut som 90-tallet. Vil Bosnia-Hercegovina (Bosnia) blø igjen? Vil de ta oss til slakterbenken igjen?

Aggresjon fra to sider

Milorad Dodik, bosnisk serbisk politiker og serbisk representant og formann i presidentskapet i BiH, boikotter sesjoner i dette statsorganet. Representanter for Alliansen av uavhengige sosialdemokrater (SNSD), som han er leder for, blokkerer arbeidet til andre statsinstitusjoner ved ikke å delta.

De gjør dette som svar på den såkalte «Inzkos lov» (oppkalt etter den forrige høy­representanten for Bosnia, den østerrikske diplomaten Valentin Inzko). Denne loven, som ble vedtatt i år, forbyr fornektelse av folkemordet i Bosnia.

Det hele kulminerte i en nylig spesialsesjon i den lovgivende forsamlingen (NSRS) i Republika Srpska, som er en del av Bosnia. Etter initiativ fra ultranasjonalistiske Dodik ble konklusjonen at regjeringen i Republika Srpska (VRS) skulle utarbeide en rekke lover om overføring av makt fra statlige institusjoner til den delvis selvstyrte regionen Republika Srpska (RS).

Blant disse er en lov om å opprette en egen hær for Republika Srpska. Altså er ønsket å gjenopprette den samme hæren som, under kommando av den dømte krigsforbryteren Ratko Mladić, drepte over 100.000 uskyldige, sivile borgere i Bosnia og begikk det forferdelige folkemordet i Srebrenica. Dette er et direkte slag mot staten Bosnia, mot grunnloven og Dayton-fredsavtalen!

Fra den andre kanten ønsker presidenten for Den kroatiske demokratiske union (HDZ BiH) i Bosnia, Dragan Čović, å få opprettet en tredje enhet i Bosnia, for kroatisk-bosniske borgere. Han arbeider nå åpent sammen med bosnisk-serbiske Dodik for å splitte den bosniske staten.

De to har sterk vind i ryggen sine broderlige «mor»-stater på Balkan, Serbia og Kroatia.

Det internasjonale samfunnet

Det internasjonale samfunnet har i den senere tid intensivert sin diplomatiske aktivitet i Bosnia. Sammen med Høy­representanten for Bosnia-Hercegovina (OHR), ledet av tyske Christian Schmidt, prøver mange innflytelsesrike skikkelser i verden å redusere spenninger og forhindre separatistiske planer og Bosnias sammenbrudd.

Det skjer gjennom samtaler med de ulike etno-nasjonalistiske oligarkiene, – men hva kan du forvente av en hyklersk verden som i september 1991 innførte en fullstendig blokade av alle leveranser av våpen og militært utstyr til eks-Jugoslavia, en blokade som rammet Bosnia hardest?

Resultatet var at Bosnia ble hindret i å forsvare seg selv, og det gjorde det lettere å gjennomføre den bosnisk-serbiske aggresjonen. De bosnisk-serbiske soldatene til Ratko Mladić og Slobodan Milošević var teknisk og militært topp utstyrt.

I april 1993 erklærte FNs sikkerhetsråd Srebrenica som en «sikker sone», og området ble demilitarisert. Deretter lot verden i 1995 folkemordet finne sted i nettopp denne «sikre sonen». Hele verden bevitnet det på tv.

Ofrene navn for navn. Når en ser hvor mange av dem som hadde samme etternavn, får en et inntrykk av omfanget av krigsforbrytelsen.

Senere ble den prestisjetunge Nobelprisen i litteratur i 2019 tildelt Peter Handke, en folkemord-fornekter og pådriver for fascistiske ideologier, krigsforbryteren Slobodan Milošević og hans tilhengere.

Og nylig fikk den bosniske filmen «Quo vadis, Aida?» prisen for beste film i Europa i 2021, – en film som bare forteller om det samme folkemordet. Folkemord og champagne! Hvilket hykleri!

Les også

Filmanmeldelse: Opptakt til massemord

Fullføring av krigen

Bosnia vil kjempe, Bosnia skal stå imot.

Det er altså flere grunner til at jeg – som en av de overlevende fra Srebrenica – ikke stoler mye på det internasjonale samfunnet. Jeg er redd for at den verden som skal «redde oss» denne gangen ikke vil ha noe av en gjentakelse av sin skammelige farse fra fortiden. Hvis målet deres er å knipe igjen øynene for det åpenbare forsøket på å fullføre krigen, og å fordele ansvaret mellom alle parter, så er det bedre for dem å la oss kjempe for vår egen overlevelse og skjebnen til vårt eneste hjemland, Bosnia-Hercegovina.

Den turbulente, tusenårige bosniske historien lærer oss at det ikke finnes noen styrke som kan ødelegge landet, dets folk og den bosniske ånden. Store imperier, riker og monarkier har prøvd, – og de er ikke lenger, men Bosnia lever!

Dagens ultranasjonalister, hatere av Bosnia med fascistisk appetitt, vil absolutt ikke klare det. La dem tenke nøye over hva de har tenkt å gjøre, for skjebnen til tidligere erobrerne kan ramme dem. Vårt Bosnia har vært, og vil være, stolt og trossig. For Bosnia er en permanent konstant – den uforgjengelige festningen.

–––

  • Les også:

Sukrija Meholjic for halvannet år siden: «25 år etter Srebrenica er vi i den siste fasen av folkemordet»

«Srebrenica er stedet for den største smerte – og den sorte flekken på verdens samvittighet», skriver Sukrija Meholjic.

–––

  • Flere tegninger av Sukrija Meholjic:
Publisert: