Ukrainske flyktninger blir trolig lettere å integrere enn flyktninger fra Midtøsten og Afrika

DEBATT: Erfaringsmessig er det krevende å integrere flyktninger, men flyktninger fra Europa har de beste forutsetningene. Det er grunn til å tro at integreringen av ukrainerne også vil gå lettere, selv om det vil ta tid.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Utlendingsdirektoratet (UDI) planlegger for å ta imot mellom 20 000 og 120 0000 flyktninger fra Ukraina i 2022. Mesteparten av disse vil nok dra hjem igjen så snart krigen er over. Men jo lengre krigen drar ut i tid, jo større andel av flyktningene vil etter hvert ønske å bli værende.

I Norge blir arbeidslivet holdt fram som en essensiell kanal for sosial og kulturell inkludering i storsamfunnet. Da er det ganske nedslående å se i hvor liten grad vi har maktet å integrere flyktninger i arbeidslivet, til tross for den enorme ressursbruken som har blitt lagt ned i ulike integreringstiltak.

Færre flyktninger i arbeid

«Norsk integreringspolitikk har de siste ti årene vært helt mislykket» sa tidligere arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik, da NRK rett før jul presenterte NAV-tall som viste at over halvparten av dem som nå mottar sosialhjelp, er født i utlandet. Sysselsettingsandelen for flyktninger er 25 prosent lavere enn for den øvrige befolkningen, framgår det av NOU-utredningen fra 2017 om Integrering og innvandring. Kun halvparten av flyktningene i Norge er i arbeid.

Den lave sysselsettingsandelen skyldes i stor grad flyktningenes lave utdannelse og manglende kompetanse, som ikke er tilpasset det nordiske arbeidslivet. Mesteparten av flyktningene fra Midtøsten og Afrika har vist seg å være lite ansettbare i Nordens teknologidrevne- og høykvalifikasjonskrevende økonomier. Lav-kvalifiserte jobber har forsvunnet, samtidig som over 50 prosent av flyktningene bare har grunnskole eller ingen utdanning, ifølge en SSB-rapport fra 2021. Utdannelsen er lavest blant syrere og somaliere, der opp mot 70 prosent ikke hadde noe utdannelse, eller kun grunnskole da de kom til Norge. Det er altså spesielt vanskelig å integrere lavkvalifiserte flyktninger i de nordiske landene, som i henhold til ILO-klassifiseringer har den laveste andelen av enkle ufaglærte jobber i hele Europa.

Bosnierne integreringsvinnere

Graden av integrering i arbeidslivet varierer likevel mellom ulike flyktninggrupper. Syrere og somalierne har den laveste sysselsettingsandelen. Kun en tredjedel av disse er i arbeid, ifølge SSB. Erfaringene med flyktningene fra Bosnia er langt mer positive. På 90-tallet kom det 14 000 bosniske flyktninger til Norge. Bosnierne har i ettertid blitt kalt «integreringsvinnerne», mye fordi flere av disse kunne vise til relativ høy utdanning. Andelen bosniere med utdanning på universitets- og høyskolenivå er nå større enn i hele den norske befolkningen, og de har en like stor sysselsettingsandel som den øvrige befolkningen.

Suksessen til de bosniske flyktningene har sammenheng med at de, både utdannelsesmessig og kulturelt, hadde en bakgrunn som ligner mer på det nordiske, enn det som er tilfellet for mange andre flyktninggrupper. At bosnierne viste både evne og vilje til å tilpasse seg norske normer og kulturelle premisser, gjorde det også lettere å integrere dem i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Ukrainerne som nå kommer, kan utdannelsesmessig og kulturelt sammenliknes med Bosnia-flyktningene på 90-tallet. Det gir grunn til å ha større forhåpninger til integreringen av ukrainerne.

Mødrene trenger nok tid

Fra Bosnia var det hele familier som i stor grad kom, mens det fra Ukraina i hovedsak er snakk om kvinner med barn. Seksti prosent av ukrainske kvinner kan rett nok vise til deltakelse i arbeidslivet, ifølge en dansk forskningsrapport fra Rockwoolfondene. Språklige barrierer, og det at mange av disse er i en omsorgssituasjon for egne barn, gjør likevel at en ikke kan forvente at ukrainske kvinnelige flyktninger umiddelbart skal bli en tilførsel til det norske arbeidslivet.

Utdannelsesnivået på ukrainske kvinner er likevel relativt høyt ifølge den danske studien. Dette vil være en god forutsetning for å lettere lære seg norsk og tilegne seg relevant utdannelse som på sikt kan gi bedre innpass i det norske arbeidslivet.

I den norske debatten har det blitt hevdet at nordmenn viser en langt større velvilje i mottaket av de ukrainske flyktningene enn det som ble vist under flyktningbølgen i 2015. Geografisk og kulturell nærhet gjør det selvsagt lettere å identifisere seg med de ukrainske flyktningene. At det er mest kvinner og barn som kommer, og ikke flest unge menn, slik som i 2015, bidrar nok også til den overveldende sympatibølgen vi nå ser. Forventningene om av at ukrainerne vil være lettere å integrere i det norske samfunnet enn andre grupper, er trulig også en faktor som bidrar til at vi ser en større velvilje til å ta imot flyktningene denne gangen enn i 2015.