Fornuftig å kutte på Lenden skole og ressurs­senter nå?

KRONIKK: Tidlig innsats er viktig når elever har problemer på skolen. Så hvorfor da svekke tidlig innsats i Stavanger?

«Stavanger har også en høy andel elever som av ulike grunner ikke går på skolen. Høyt skolefravær og utenforskap får store sosiale, psykiske og læringsmessige konsekvenser, både for ungdoms- og voksenliv», skriver klubbleder Møyfrid Oftedal Vea ved Lenden skole og ressurssenter i Stavanger.
  • Møyfrid Oftedal Vea
    Møyfrid Oftedal Vea
    Plasstillitsvalgt, Utdanningsforbundet, Lenden skole og ressurssenter
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

På nytt skal politikerne i Stavanger kommune vurdere organiseringen av Lenden skole og ressurssenter. Det skal også avklares hvordan samarbeid mellom Lenden og PPT skal være til beste for sårbare elever i stavangerskolen.

I fjorårets Handlings- og økonomiplan (HØP 2021–2024) ble det vedtatt et kutt i Lendens driftsbudsjett på 6 millioner. Kuttet ble utsatt ett år, da politikerne så behov for en grundigere gjennomgang av konsekvensene.

Les også

Desember 2020: Lenden får minst ett år til før kutt

Forrige uke ble HØP 2022–2025 lagt fram. Det er foreslått et kutt på Lenden på 6 millioner kr fra 2023. Lenden har om lag 40 ansatte, hvor 20 gir elever alternativ opplæring på endags- eller heldagstilbud, mens de resterende jobber med elever og klasser ute på skolene. Dersom dette kuttet blir vedtatt, vil det tilsvare en reduksjon på 8–10 stillinger, noe som betyr det at store deler av Lendens virksomhet og direkte hjelp til sårbare elever rammes sterkt.

Hver 10. elev i Stavanger får spesialpedagogisk hjelp, og spesialundervisningen blir i stor grad vedtatt sent i skoleløpet.

Tidlig innsats er viktig

Regjeringens ekspertutvalg (Kjøs-rapporten, april 2021) fant flere svakheter i hjelpesystemene og foreslo at tilgjengelighet og kapasitet i tjenestene burde styrkes og samordnes bedre. Anbefalingene til kommunene var å prioritere eksisterende tjenester, framfor å bygge ut og utvikle nye tjenester.

I Stavanger kommunes HØP (2022–25) står det at i arbeid for barn og unge skal all innsats og tiltak settes inn så tidlig som mulig i barnets liv og være koordinerte. Virksomhetene i oppvekst og utdanning skal arbeide for inkludering. Det vises til Meld. St. 6 (2019–2020) – «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». Meldingen legger vekt på at det viktigste grepet vi kan gjøre for å fremme inkluderende praksis i barnehage og skole, er å forbedre kvaliteten på det allmennpedagogiske tilbudet.

Andelen elever som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp i stavangerskolen, har de siste årene vært på mellom 10 og 12,5 prosent, med dette «topper» Stavanger statistikken i Norge. Spesialundervisningen som anbefales i Stavanger, blir også i stor grad vedtatt på et sent tidspunkt i skoleløpet. Dette står i motsetning til forskning som viser at tidlig innsats er vesentlig for best mulig effekt av tiltakene.

Stavanger har også en høy andel elever som av ulike grunner ikke går på skolen. Høyt skolefravær og utenforskap får store sosiale, psykiske og læringsmessige konsekvenser, både for ungdoms- og voksenliv.

Vil svekke tidlig innsats

Utenforskapskommisjonen ble opprettet av ordføreren i Stavanger våren 2021. Første del av rapporten konkluderer med at unges psykiske helse har blitt betydelig forringet under pandemien, flere har opplevd psykisk uhelse og alvorlige psykiske vansker. Det samme rapporteres fra Barne- og ungdomspsykiatrien i Rogaland.

For å bøte på noen av de negative konsekvensene av pandemien for barn og unge, har kommunestyret i Stavanger vedtatt en samlet tiltakspakke, «Ka då, ittepå?». Pakken er på 23,6 millioner, hvorav 5 millioner allerede er bevilget innenfor eksisterende budsjettramme til grunnskolen. Tiltakene er blant flere stillinger i PPT, uteseksjon og skolehelsetjenesten.

Tidlig og tett innsats er avgjørende. Derfor finner vi det underlig at Lenden som er et anerkjent og etablert tiltak nettopp for elever som har psykiske, sosiale og læringsmessige utfordringer er foreslått beskåret med 6 millioner. Er det riktig å sette etablerte institusjoner i spill, i den situasjonen stavangerskolen står i akkurat nå?

I årets HØP står det at elever som har behov for ekstra oppfølging, skal få bedre og koordinert hjelp gjennom ressursteamene. Her skal skole, PPT, Lenden og barnevernstjenesten få en felles arena for drøfting og iverksettelse av tiltak på et lavest mulig nivå. Da er det essensielt at en tjenesten som over tiår har utviklet kompetanse på inklusjon og systemiske tiltak ikke forsvinner. Å tynne ut, skjære ned går raskt, å bygge opp et sterkt fagmiljø tar tid.

Må få «slippe til»

Rogaland revisjon skriver i sin rapport fra 2018, om risikoutsatt og sårbare unge:

«Lenden skole og ressurssenter benyttes i stor grad på de ulike skolene i kommunen, men opplever i mange tilfeller at de kommer noe sent inn i opplæringsløpet. Etter vår vurdering bør kommunen arbeide mot at Lenden skole i større grad kan benytte sine ressurser til forebyggende arbeid på et tidligere stadium – i tråd med skolens egen oppfatning av hvordan deres arbeid gir best effekt».

Vi ønsker å bidra til at sårbare elever i stavangerskolen får best mulig hjelp på et tidligst mulig tidspunkt, men vi er avhengige å få «slippe til» tidlig. Vi ønsker en tettest mulig kobling til skoler og ressursteam. Det skal være en lav terskel for skolene å kontakte Lenden skole og ressurssenter.

Vi er altså ikke imot endring og samordning av tjenestene for barn og unge i Stavanger. Men i denne prosessen er det viktig å se på hvilke mål man har satt seg, og ikke kutte ned på tjenester som har kunnskap, erfaring og muligheter til å arbeide i tråd med disse.

Vi håper at politikerne i Stavanger er sitt ansvar bevisst og sier som i fjor: Ikke kast barnet ut med badevannet!

Publisert: