Frykt og følelsers betydning gjennom pandemien

KRONIKK: Følelser har hatt – og har – betydning for hvordan vi som enkeltmennesker og samfunn har taklet pandemien.

«Frykt kan gjøre oss handlingslammet, men kan også være positiv og nødvendig når vi klarer å forstå og regulere frykten», skriver tre forskere på «Emotions Awareness Day» 2. juni. De har undersøkt hvordan følelser påvirket oss under pandemien.

Debattinnlegg

  • Annie Haver
    PhD, førsteamanuensis i ledelse, Norsk hotellhøgskole, UiS
  • Gry Stålsett
    Spesialpsykolog ved Modum Bad, førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole
  • Lars Johan Danbolt
    Professor, Forskningssenter for eksistensiell helse, Sykehuset Innlandet
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 69 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Studien vår, som ble gjort kort tid etter første nedstenging, viser store forskjeller i hvordan folk regulerte følelsene sine, noe som igjen hadde betydning for mental helse, i både positiv og negativ retning. Årsakene til forskjellene er sammensatt og kan være knyttet til faktorer som oppvekst, personlighet (motstandsdyktighet, evne til å regulere følelser), sosial støtte, men også med bakgrunn i kultur, styresmaktene og velferd.

Følelser som en viktig informasjonskanal

Det ligger mye kraft i følelser. Følelser kan være gode medhjelpere, men de kan også være destruktive hvis de ikke håndteres klokt. Følelser bærer med seg tidligere relasjonelle erfaringer og kan fungere som en «indre GPS» for våre valg.

Å bli mer bevisst følelser som oppstår under kriser kan bidra til vi kan identifisere og regulere mer spesifikke følelser. Det kan være frykt for hva som kommer til å skje med deg selv og dine nærmeste, eller frykt for ensomhet. Frykt kan gjøre oss handlingslammet, men kan også være positiv og nødvendig når vi klarer å forstå og regulere frykten. Under pandemien bidro frykt for eksempel til at vi unngikk store folkemengder og til at vi fulgte regjeringens anbefalinger.

De som re-tolket,
var i større grad opptatt
av hva som var mulig.
Tross utfordringer og reguleringer, det var faktisk mulig å leve under pandemien også. Det kom an på hvordan en tok det.

Regulering og re-tolkning

De fleste ønsker å mestre livet på en god måte. Vi ønsker å bli sett i et positivt lys, og i vår samtid er det ofte et ideal å vise at vi har kontroll. Noen ganger fører dette til at vi holder masken, andre ganger etterstreber vi å få kontroll over frykt og fortvilelse. For å klare dette bruker vi ulike strategier for å styre følelsene.

Vi kan tenke oss at det å skjule frykt under pandemien var nødvendig for de som «styrte Norge» – noe som var hensiktsmessig for å bidra til at panikk ikke skulle bre seg blant folket. Panikk kunne ført til at befolkningen ble drevet til fryktreaksjoner, destruktive utageringer og panikkartede beslutninger.

En strategi for følelsesregulering det er forsket mye på er re-tolkning ( «reappraisal»). Det handler om hvilken tolkning en møter den nye situasjonen med. Det å re-tolke en negativ hendelse betyr at vi endrer tankesettet vårt. Re-tolkning handler om at man endrer tyngdepunktet fra et negativt tankesett og flytter fokus og tyngden slik at vi vektlegger og oppjusterer positive muligheter. Forskning viser en klar positiv sammenheng mellom re-tolkning og positivitet, kreativitet, stressmestring, læring, hukommelse og god fysisk og mental helse.

Til tross for at det var mye vi ikke kunne gjøre under nedstengingen, finner vi at de som re-tolket, evnet å ta i bruk det handlingsrommet som fortsatt var tilgjengelig, gjerne på nye måter. De var i større grad opptatt av hva som var mulig.

Vi fant klare positive sammenhenger mellom re-tolkning og evne til å leve i nået, oppsøke naturen, lese litteratur, ta inn kunst og kultur, og drive med aktiviteter som yoga, mindfulness, håndarbeid eller matlaging.

De som re-tolket, håndterte også isolasjon/ensomhet relativt bra fordi de fant nye måter å kommunisere på (sosiale medier).

Et annet interessant funn var den positive sammenhengen mellom re-tolkning og vektleggingen av gode hverdagsrutiner. Re-tolkning handler også om at man gir positive fortolkninger av noe som oppleves som krevende. Eksempler på dette er at nesten 80 prosent antok at pandemiens ville bidra til at vi roet ned tempoet – også etter pandemien. Nær 90 prosent mente vi kom til å lære mye av pandemien. Og svært mange, 62 prosent, opplevde bedre relasjoner til sine nærmeste.

Les også

Psykolog: – Vi er ikke laget for å gå i stykker

Usunn undertrykking av følelser

Negative følelser tar mye energi, avhengig av graden av egen toleranse for den emosjonelle tilstanden. For å unngå å kjenne på vonde følelser kan en nærliggende strategi være at vi bevisst eller ubevisst undertrykker følelsene ( «suppressing»).

Å undertrykke og fortrenge følelser handler ofte om å beskytte seg selv mot ubehag og smerte, og i enkelte situasjoner kan det være nødvendig. Men når de undertrykte følelsene fester seg som et mønster, kan det føre til at vi mister kontakt med vår vitalitet og de positive drivkreftene våre. Da kan vi miste evnen til å navigere klokt i krevende situasjoner, noe som kan være skadelig for fysisk og mental helse.

I vår studie så vi at de som ofte valgte å undertrykke negative følelser, slet mer med ensomhet, irritasjon og likegyldighet enn de som anvendte re-tolkning. De som undertrykte følelser, oppsøkte naturen i mindre grad, gjennomførte mindre daglige rutiner, hadde mindre interesse for kunst og litteratur og drev mindre med fysiske aktivitet. De viste også mer tegn til frykt, de var mer konspiratoriske og pessimistiske til fremtiden – og de slet mer med angst og depresjon enn dem som re-tolket.

Les også

Ungdata-undersøkelsen: Elevers skoletrivsel er nesten uendret etter pandemien

Veien videre

Det å anvende sunne strategier for følelsesregulering samtidig som man finner ny mening i kriser, er viktig for helsen vår. Vanskelige situasjoner eller kriser er uunngåelig. Som enkeltmennesker kan vi med fordel lære å utvikle et større repertoar av sunne regulerings­strategier av følelser.

Og både mestring og motstandsdyktighet kan læres. Som samfunn må vi anerkjenne følelser og tilby god hjelp til å håndtere dem.

Les også

  1. Jonas og Erna har systematisk sviktet barn og unge i pandemien – både demokratisk og psykologisk

  2. Regjeringen har basert korona­tiltak på regne­stykker som viste seg å være feil

  3. – På tide å tenke nytt om kvinnelige og mannlige egenskaper?

  4. – Viktig for helsa å lytte til egne følelser, og være tro mot dem!

Publisert:

Korona-viruset

  1. FHI legger ned Smittestopp-appen

  2. Korona-restriksjoner beholdes i Tyskland

  3. Joe Biden har testet positivt for korona

  4. FHI: Sommerens covid-bølge har passert toppen

  5. Færre koronainnleggelser ved SUS: – Det virker å ha snudd

  6. Korona-sommerbølge skyller over feriefavorittene i Europa

  1. Korona-viruset
  2. Psykisk helse
  3. Følelser