Skeive bunader, finnes det?

KRONIKK: Finnes det skeive bunader? Det finnes i alle fall skeive måter å bruke bunad på. I disse dager står Rogaland på skeivå og Stavanger museum kaster et skeivt blikk på bunadstradisjonen.

Må bunader være kjønnsspesifikke plagg? For noen kvinner, er mannsbunad det rette valget.
  • Trude Eriksen
    Trude Eriksen
    Konservator, Stavanger museum
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I utstillingen «Fra Hulda til hijab» på Stavanger museum forteller fem personer om hvordan de bryter med den tradisjonelle forestillingen av bunadbruk og kjønn. Vår tids mangfold av kjønnsidentiteter gjør nå sitt inntog i bunadstradisjonen og i utstillingen på Stavanger museum spør vi: Må bunader ha kjønn?

Ingelin Simenstad er an av bunadsbrukerne som forteller sin historie. Simenstad syns bunad er en viktig tradisjon, men mener de bør være mindre spesifikke i sitt kjønnsuttrykk:

«Til vanlig går ikke jeg mye i skjørt eller kjoler, så det føles unaturlig for meg å skulle ha det i en bunad. Jeg følte meg mye mer vel i buksebunad. Jeg bærer den med stolthet, og det bryter jo veldig med hva som er forventede.»

Menn i kvinnebunad

Bunad er basert på tradisjoner fra en svunnen tid og i det ligger også et binært, altså todelt, kjønnsuttrykk. Innenfor faglitteratur og markedsføring fremstilles bunader som bukse og jakke for menn og stakk for kvinner. I museets arbeid har vi møtt personer som på ulike måter bryter med den måten å kle seg i mannsbunad og kvinnebunad. Transkvinnen «Anna» fortalte at hun kjente flere transpersoner som ønsket å kle seg i bunader som uttrykte et annet kjønn enn det de selv blir tilskrevet, men at mange lot det være fordi de var redde for negative reaksjoner. To av informantene i prosjektet var menn som brukte kvinnebunad i anledninger de var sikre på å ikke bli gjenkjent, mens en tredje mann hadde tatt i bruk sin bunad blant venner i anledninger som 17. mai og under Pride-arrangement. Sistnevntes erfaring var at bunad ga en ekstra troverdighet når det gjelder å krysse grenser for klær og kjønn:

«Først av alt, kvinnebunaden, føler jeg er et voldsomt feminint klesplagg. Den uttrykker femininitet. Uansett hvilken kroppsstørrelse du har, så er du like feminin med en bunad. Det er måten snittet er på. (…) Kanskje det er en utstråling og autoritet i bunaden. (…) Jeg har ikke tatt den på meg for å være sexy. Og det er jo ofte det som er greia i trans mann til dame-uttrykk. (…) Mens bunaden, den er den han er den. Det er akkurat som et magisk klesplagg.»

Les også

Er bunad til konfirmasjon en for kostbar tradisjon?

Kjønnsoverskridelse også før i tiden

Den tradisjonelle bruken av bunad gjenspeiler tradisjoner for kjønn og klesskikk. Språk, lovverk og folklore viser imidlertid at en også overskred grenser for kjønn på 1700-tallet. Hvor mange som levde med en kjønnsidentitet som sto i motsetning til sitt biologiske kjønn, kan vi ikke vite, men begrepet «tvitoling» ble brukt om personer med et annet kjønnsuttrykk enn sitt biologiske kjønn. Begrepet finnes allerede i gudediktet Loketretta, nedtegnet på 1200-tallet. Christian Vs norske lov fra 1688, forbød homofili. Det kunne i verste fall ende med dommen «Baal og brand». Fra 1700-tallet, trekker historiker Thomas Laqueur frem et sagn som advarte mot å krysse grensene for kjønn. I sagnet fikk en jente penis da hun på jakt hoppet over en bekk iført bukse. Reguleringene gjennom lovverk og folketro viser til et behov for å opprettholde kjønnskategorienes orden.

Historiker Runar Jordåen trekker frem eksempler fra 1600- og 1700-tallet som viser at europeiske kvinner har kledd seg i mannsklær og i praksis levd som menn. Motivasjonen for å endre sosialt kjønn, kunne skyldes seksuelle legning eller ønske om å få rettigheter til tradisjonelt mannsarbeid. I 1781 giftet Anne Kristine Mortensdatter og Jens Andersen seg i Strømsø kirke i Drammen. Seinere kom påstanden om at Jens var en kvinne. Fysiske undersøkelser slo fast at han var «et fullkomment fruentimmer». Rettsprotokollen refererer at «hånd troer at kunde henhøre til begge Deele», og dette, påpeker historiker Chris Nyborg, er en refleksjon om kjønn som tilsvarer vår tids diskurs rundt kjønnsidentiteter.

Les også

Vår bruk av bunad inspirerer utlendinger til å finne fram sine nasjonaldrakter

Bunad markerer kjønnsidentitet

Vår kategoriske forståelse av fortidens kvinne og mannsklær har ikke nødvendigvis kun blitt brukt til å markere brukerens biologiske kjønn, de har også blitt brukt for å kle seg til en ønsket kjønnsidentitet.

I dag er bunad mer utbredt enn noen gang før, både i antall farger og fasonger. Bunad er et norrønt ord som kan oversettes til utstyr, og på samme måte som bunad var et utstyr for å skape norsk identitet for mer enn 100 år siden, brukes bunad i dag som utstyr for å bekrefte tilhørighet til ulike kjønnsidentiteter. Kvinner bruker mannsbunad og menn bruker kvinnebunad. Andre igjen bruker kjønnsnøytrale bunader som de selv har komponert. Etter ønske fra flere kunder om et mer fleksibelt kjønnsuttrykk i bunaden, lanserte bunadsprodusenten Embla nylig en kjønnsnøytral bunad. I likhet med mangfoldet av nye bunader har også norsk identitet gitt rom for mangfold som er langt breiere enn det var rom for på slutten av 1800-tallet. Bunadstradisjonen har sin opprinnelse fra ideen om et samlet folk og samlende bør tradisjonen fortsatt være hvis den skal ha rollen som nasjonaldrakt, om den nå står på skeivå eller ikke!

To av informantene i prosjektet var menn som brukte kvinnebunad i anledninger de var sikre på å ikke bli gjenkjent, mens en tredje mann hadde tatt i bruk sin bunad blant venner i anledninger som 17. mai og under Pride-arrangement. Sistnevntes erfaring var at bunad ga en ekstra troverdighet når det gjelder å krysse grenser for klær og kjønn.
Publisert: