Nysnø trenger et korrektiv

DEBATT: I en kronikk i Aftenbladet 17. november, skriver adm. direktør Siri M. Kalvig om et prekært behov for å få på plass et «karbonets regnskapssystem», for å kunne beregne klimamessig avkastning på investeringer.

– Nysnø sitt mandat er å investere i norske og utenlandske selskaper som utvikler og tilbyr klimavennlige løsninger, samt har utsikt til å gi god avkastning på den investerte kapitalen. Hittil har denne avkastningen latt vente på seg, skriver Seniortanken. Her adm. dir. Siri M. Kalvig i Nysnø Klimainvesteringer AS.

Debattinnlegg

  • Kjell Traa
    Seniortanken
  • Hjalmar Inge Sunde
    Seniortanken
  • Ivar Sætre
    Seniortanken
Publisert: Publisert:

Dette høres fint ut, men nytten av et slikt system, hvor en altså skal kunne beregne en slags «nåverdi» av klimaavkastning (tilsvarende finansiell nåverdi av investeringer), er høyst tvilsom.

Solcelleselskap som eksempel

Nysnø har 9,2 prosent eierandel i solcelleselskapet Otovo, som selger tak-solpaneler i Norge og flere europeiske land.

Oppgaven som Kalvig skisserer, er å lage en regnemodell som skal vise hvor mye netto reduksjon i CO₂-utslipp som f.eks. Otovo kan bidra med i 2030/40/50, målt i forhold til utslippet fra fossil kraftproduksjon, for samme mengde levert strøm.

Innvendingene mot en slik sammenlikning er flere:

  • Netto reduksjon vil variere fra land til land, i Norge lik null.
  • I andre land (f. eks. Tyskland) vil noe av reduksjonen kunne oppnås som følge av redusert fossil kraft, mens resten av en økning i solkraft vil måtte henføres til økt etterspørsel av strøm.

Samlet netto reduksjon for alle europeiske land hvor Otovo leverer solcelleløsninger, blir derfor et høyst usikkert estimat, som slett ikke egner seg til å «bevise» klimaavkastningen verken for Otovo eller for andre fornybare investeringsobjekt.

Det mest relevante kriteriet for å sammenlikne utslippsreduksjon knyttet til ulike investeringsalternativer, er å beregne det totale «karbonavtrykket» over levetiden, dvs. summen av CO₂-utslipp knyttet til råvarer, fabrikasjon, utbygging og drift, i forhold til antatt total strømproduksjon, uttrykt som gram CO₂ per kWh strøm produsert.

Andre relevante kriterier er selvsagt også negativ påvirkning av natur og miljø, som må komme i tillegg til kvantitativ metodikk for å beregne utslipp av CO₂.

En fersk FN-rapport (Life Cycle Assessment of Electricity Generation Options), som presenterer globale klima og andre konsekvenser knyttet til fossil, nukleær og fornybar kraftgenerering, er dekkende for hele problemstillingen omtalt ovenfor.

«Symbolske» investeringer

Nysnø har siden etableringen i 2018 fått tilført fra staten en forvaltningskapital på rundt 2,5 milliarder kroner. Mandatet er å investere i norske og utenlandske selskaper som utvikler og tilbyr klimavennlige løsninger, samt har utsikt til å gi god avkastning på den investerte kapitalen. Hittil har denne avkastningen latt vente på seg.

Selskapet har i dag en portefølje av investeringer i rundt 75 selskaper (direkte og indirekte, via fond), med flertallet av eierandeler godt under 10 prosent. Flere av investeringene er perifere og noen må kalles «symbolske», f.eks. 2,3 prosent i «eldgamle» Torghatten Trafikkselskap (hvor det svenske oppkjøpsfondet EQT kontrollerer resten).

Hovedinntrykket er at investeringene er spredd for tynt utover. Ifølge det opprinnelige mandatet til selskapet:

«… Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering.»

Teknologisk kompetanse

Dette betyr både å satse mer fokusert og med basis i god forståelse av teknologiutvikling, som igjen krever at Nysnø, i tillegg til finansiell ekspertise, også bør ha teknologisk kompetanse i sin stab, for å velge ut gode prosjekter.

Et eksempel på godt valg er f.eks. investeringen i landbruksroboten «Thorvald», hvor Nysnø har skutt inn 35 millioner kroner og ervervet en eierandel på 17,4 prosent.

Les også

  1. – Nysnø må telle mer enn kroner og karbon­molekyler i klima­invest­eringer

  2. – Vi har forpliktet oss til å jobbe med bærekraft og ansvarlighet

Publisert:
  1. Debatt
  2. CO2
  3. Fornybar energi
  4. Solenergi
  5. Siri M. Kalvig

Mest lest akkurat nå

  1. Fortviler over kommunens nye krav: – Ikke gjennomtenkt

  2. For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

  3. Har bodd i Tananger i to måneder. Nå tar mormor med seg Zlata (9) og Demid (3) hjem til Ukraina

  4. Tusenvis gikk i tog – her ser du bildene

  5. Nye SUS: Må vurdere tomtesalg for å håndtere budsjettsprekk

  6. Travel natt for politiet