Kan fylket og jærkommunene redde vipa?

DEBATT: De som er glade i vipa, fylkesfuglen vår, gleder seg til den om noen uker igjen skal skape vårstemning på Jæren med sin livlige vårmelodi og sine kåte kast.

«Ornitologer har talt viper på Jæren i mange år, og undersøkt hekkeresultatet, med meget nedslående resultat», skriver Yngvar Bokn Johnsen. Her fra Randaberg i 2017.

Debattinnlegg

  • Yngvar Bokn Johnsen
    Yngvar Bokn Johnsen
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Men det kan være kort tid igjen til dette vårspillet bare vil være et vemodig minne. Vipa er i ferd med å bli utryddet både på Jæren og i resten av landet. Den er nå rødlistet, noe som betyr sterkt utrydningstruet.

Det var gledelig å lese i Aftenbladet i desember at Fylkestinget har vedtatt å utarbeide en handlingsplan for vern av vipebestanden. Time kommune, med vipa i kommunevåpenet, gjorde samtidig et tilsvarende vedtak. Vedtakene var enstemmige!

Spørsmålet er bare om det ikke allerede er for seint å redde vipa. Nedgangen har vart for lenge og er kanskje kommet for langt.

Det må aksjoneres raskt og effektivt.

Historisk tilbakeblikk

I en rapport skrevet av Henrik E.S. Bahr i 1866 sier han at vipa forekom i store mengder på Jæren. Men han beskriver at det er en hensynsløs jakt på den. En «jeger» skrøt av å ha skutt 50 viper på en eneste vårdag. Han forteller også om en vår det ble solgt 4000 vipeegg til oppkjøpere i Egersund, for eksport til England. En gutt solgte 300 egg på torget i Stavanger.

I lange tider var vipeegg handelsvare og ble brukt i husholdningen. På markedet i Stavanger var prisen på vipeegg den samme som for hønseegg. Stedvis ble hele marker på Jæren snauet for hvert eneste egg.

I min ungdom, for 60 år siden, var bestanden betydelig redusert. Likevel var vipeunger en av de vanligste vi ringmerket på sykkelturer rundt på Jæren.

Nå for tiden kan en kjøre Jæren rundt om våren og risikere å ikke se en eneste vipeunge. Ornitologer har talt viper på Jæren i mange år, og undersøkt hekkeresultatet, med meget nedslående resultat.

Erfaringene fra Karmøy

På Karmøy har ivrige entusiaster drevet «Vern vipa-prosjektet» i rundt 10 år. De har samarbeidet godt med naturforvaltere, jegere og bønder.

Resultatet er dessverre nedslående. Store problem forårsakes av katter, rev, mår, mink, rovfugler og måker. I 2018 var antall hekkende vipepar redusert til 24.

Fra prosjektet er det uttalt at det kan være tvilsomt at det vil lykkes. Likevel understreker de at de vil gjøre sitt ytterste for unngå at vipa forsvinner.

Hva vil kreves for å lykkes? Den enkleste delen av fylkets og jærkommunenes innsats er utarbeidelse av en såkalt handlingsplan. Den må nødvendigvis inneholde helt konkrete planer som i sin tur skal settes ut i livet.

Spørsmålet er om de involverte kommunene og fylket virkelig er villig til å bruke de store ressursene som vil trenges for å redde det lille som er igjen av vipebestanden.

Det er mange tiltak som må inn i planen. De vil være meget kostbare og omstridte. Hva det vil kreves for å drastisk redusere bestanden av rev, mår, mink og grevling er bare et eksempel på problemstillinger som må løses.

Pessimistisk

Å utsette slåtten enkelte steder, la områder ligge udyrket og samtidig gjenopprette landskap og våtmarker krever store beløp. Det har tidligere vist seg at velviljen minker med størrelsen på kostnaden ved slike inngrep.

På toppen kommer det at sørover i Europa, dit våre viper trekker, er det ennå lovlig å jakte på viper.

Dette kan høres meget pessimistisk ut, og jeg må innrømme at jeg er det. Jeg tror den negative utviklingen av vipebestanden er kommet for langt. At de store ressursene som kreves for å snu utviklingen vil følge med handlingsplanene tviler jeg på at det er politisk vilje til å sette inn.

Aksjoneres raskt og effektivt

Det blir spennende å følge med når de enstemmige vedtakene fra desember skal konkretiseres i handlingsplaner og finansiering. Uansett må det aksjoneres raskt og effektivt, for ellers vil det ikke gå veldig lenge før karakterfuglen foran alle på Jæren har forsvunnet for godt.

Publisert: