Skal navnevalget overlates til synsing og «likes»?
DEBATT: I Aftenbladet 21. januar skriver Egil Rugland, under overskriften «Latterlig bruk av Paradis-navnet» om en fraværende presisjon når det gjelder stedsnavngiving i Stavanger, noe han ikke er alene om å mene.
- Gunnar SkadbergLokalhistoriker


Navnet Paradis, under Hetland prestegård, som Rugland nevner, opptrer første gang i 1686 i forbindelse med en eiendomstvist der prost Jens Søfrensen Godtzen var involvert. Denne eiendommen strekker seg fra skråningen fra Storhaug og ned til østbredden av Hillevågsvatnet, og den strekker seg aldeles ikke sørover til grensen mot Hillevåg der navnet blir brukt i dag. Er det mer attraktivt å bo i Paradis enn på den gamle ladegården?
Kannikhøyden?
Rugland avslutter sitt innlegg i avisen med å skrive: «Slik utviklingen går nå, blir Våland en fremtidig del av Paradis. Bare vent.» Ja, for kort siden kom det forslag om at arkitekt Eckhoffs murbygninger på nordre Våland skulle kalles Kannikhøyden. På Eiganes-løkkene har vi fått Kampen kirke og VIDs Campus Kampen. Ingen av disse institusjonene ligger på den gamle Kampen-gården.
Nord-Sunde har blitt til Kvernevik takket være byggmester Hagens navnevalg på nytt byggefelt ved Svaneveien omkring 1960. Et nytt byggefelt på Nord-Sunde kalles i dag «Nore-Sunde». Hvis «Nore» er dialektord, bør hele navnet være dialekt, og da blir det «Nora-Sonne».
Gården Christianslyst er oppkalt etter Christian Magnus Zetlitz, men i dag bokstaveres både bydelsnavnet og ungdomsskolen Kristianslyst.
Bådegata er imidlertid ført tilbake til sin opprinnelige bokstavering: Baadegata.
Vaulen skole ligger på Auklend mens Auglend skole ligger på Ullandhaug.
Navnekomite?
Bør ikke en kommunalt opprettet navnekomite godkjenne steds-, bydels- gatenavn, navn på boligfelt og offentlige bygninger, samt skrivemåte på disse i framtiden? Eller skal navnevalget overlates til synsing og «likes»?
Er det mer attraktivt å bo i Paradis enn på den gamle ladegården?