Forskning: Hvilke byråkratiske spøkelser er det professor Mohn ser?

DEBATT: I Aftenbladet mandag går professor Klaus Mohn til hardt angrep mot byråkratiet som kreftsvulster i organisasjonen. Et slikt syn er langt mer skadelig for framtidsutviklinga enn dyktige tjenestekvinner og -menn.

Publisert: Publisert:

Skadberg skole i Sola er med i forskningsprosjektet Two Teachers ved Lesesenteret. Slike forskningsprosjekter krever mye støttepersonell utover det vitenskapelige. Til venstre Aksel og timelærer Kristine Larsson, til høyre Elene og kontaktlærer Merete Tonning i august 2016. Foto: Jonas Haarr Friestad

Debattinnlegg

  • Karoline H. Høibo
    Kontorsjef, Lesesenteret, UiS
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Mohn framstiller administrasjonen som et farlig virus som går til angrep på en relativt frisk og rask organisasjonskropp. Oljenæringa ligger allerede nede for telling. Nå står akademia for tur, skal vi tro professoren.

Mohn er ikke alene om å framstille administrasjonen som en tyv som stjeler ressursene fra den opphøyde forskeren. En konsulentrapport konkluderer med at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) problemfritt kan kutte 22 prosent av den administrative staben. HiOA har ambisjoner om å oppnå universitetsstatus, men en gruppe arbeidstakere står i veien for målet. Å kutte i administrasjonen ses dermed på som en forutsetning for å nå institusjonenes mål om å bli internasjonalt konkurransedyktige.

  • Klaus Mohn: Enkelte utviklingstrekk i universitetssektoren kjennest som kald pust i nakken frå ei tid eg trudde eg hadde lagt bak meg.

Feil diagnose, feil medisin

Cellegift fjerner gjerne kreften, men etterlater seg en utslitt kropp. På samme måte kan den offentlige debatten om universitetsbyråkratiet etterlate akademia i fullstendig fatigue.

I langtidsplanen for forsking og høyere utdanning har regjeringen satt ambisiøse mål: Norge skal utvikle fagmiljø av fremragende kvalitet, som gjennom utstrakt internasjonalt samarbeid og konkurranse- og innovasjonsevne skal løse de store samfunnsutfordringene. Virkemidlene er ikke mindre ambisiøse: Man ønsker store, fortrinnsvis internasjonalt finansierte forskningsprosjekt med dristige forskningsdesign og utstrakt grad av internasjonalt samarbeid; oppbygging av solid forskningsinfrastruktur; etablering av sentra for fremragende forskning; samhandling med nærings- og samfunnsliv, og formidling med store ambisjoner om å nå ut til brukerne.

Skal vi nå slike mål for kunnskapspolitikken, må administrative og vitenskapelige fagpersoner anerkjenne hverandres kompetanse, og jobbe sammen i team, der alle har høye ambisjoner innen sine felt.

Dersom vi skulle kuttet 20 prosent i administrative stillinger, ville det mest sannsynlige scenariet for Lesesenteret vært at vi hadde latt være ta på oss oppdragene.

Slik kan det gjøres

Lesesenteret har i løpet av de siste par årene tatt sjumilssteg inn i framtida og regjeringens ambisjoner. To prosjekter utmerker seg særlig i omfang og ambisjoner: Språkløyper – nasjonal strategi for språk, lesing og skriving har en offentlig finansiering på 160 millioner kroner over fire år. Forskningsprosjektet Two teachers har et tilsvarende budsjett over fem år.

Målet for Språkløyper er ikke beskjedent: Strategien skal styrke norske elevers språk, lesing og skriving. Personalet i barnehager, lærere i grunnskolen, og faglærere i videregående er målgruppa. Vitenskapelige og andre ansatte har i nært samarbeid utviklet et stort antall nettbaserte fagressurser til barnehager og skoler. I tillegg er det gjennomført årlige samlinger for målgruppene. Dette har blant annet krevd kompetente kommunikasjonsrådgivere, produsenter, utviklere av digitale læremidler, konferansearrangører og ansatte med skole- og barnehagekompetanse.

Two Teachers er et minst like tydelig eksempel på behovet for profesjonell administrativ håndtering i alle ledd. Her skal det gjennomføres individuell testing av nær 6000 elever på 150 skoler, i fire runder. Strategisk og forskningsadministrativ kompetanse har vært avgjørende fra dag én. Avansert IT-kompetanse er nødvendig for å utvikle kartleggingsverktøy og håndtere store datamengder. Kommunikasjonskompetanse kreves for å nå ut med informasjon til deltakerne og interessenter. Juridisk kompetanse og erfaring med kunnskapssektoren har vært avgjørende når vi har inngått avtaler med 54 skoleeiere, 150 skoler og samarbeidspartnere på forskningssiden. HR-kompetanse har også vært essensielt når vi har ansatt et høyt antall prosjektmedarbeidere, og solid økonomistyring krever økonomikompetanse.

Dersom vi skulle kuttet 20 prosent i administrative stillinger, ville det mest sannsynlige scenariet for Lesesenteret vært at vi hadde latt være ta på oss oppdragene. Alternativt ville forskerne selv måtte gjøre den administrative jobben, med det resultat at forskningsproduksjonen hadde gått ned, fordi forskeren var opptatt med å finne løsninger på administrative utfordringer.

Les også

Støttekonsert fikk inn over 400.000 kr til lokal ALS-forskning

Det er en romantisk gammeldags – og urealistisk – forskerrolle Mohn tegner opp som ideal for seg selv.

Mer – ikke mindre – administrasjon

Også ved Universitetet i Stavanger er vi midt i en omorganiseringsprosess. Vi ønsker alle gode og effektive systemer velkommen. Men Mohn opererer i en blindflekk hvis han setter likhetstegn mellom dette og å nedskalere administrasjonen. Framtidas UH-sektor trenger økt administrasjon. Men det må være en moderne administrasjon med fagkompetent personale som jobber for forskning, utvikling og utdanning, i nært samarbeid med forskeren, og tett på de konkrete prosjektene.

Det er en romantisk gammeldags – og urealistisk – forskerrolle Mohn tegner opp som ideal for seg selv. De store samfunnsutfordringene som akademia framfor alt er satt til å løse, krever de høyeste ambisjoner av både administrativt og vitenskapelig ansatte.

Publisert:

Les også

  1. Klaus Mohn: Hemningslaus byråkratisering er overflodssamfunnet sin livsstilssjukdom

  2. Klaus Mohn: Den frie forskinga er på vikande front i samfunnsdebatt og politikk

  3. UiB-forskning: ME-syke har defekt i energistoffskiftet

  4. Iris kan bli del av forskningsgigant

Mest lest akkurat nå

  1. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  2. Sigrid Sollund blir kjempeengstelig hver gang sjefen ber om et møte. Det er hun ikke alene om.

  3. Viking-helten fortsatt taus om fremtiden: – Vil ikke tenke på det nå

  4. Bil begynte å brenne under kjøring på fylkesvei 44

  5. Den kommende Røde Kors-presidenten har alltid en plan. Da sønnen fikk skallen splintret på Utøya, hadde hun 27.

  6. Familie følte seg forgiftet – hadde spist sønnens hasjbrownies

  1. Klaus Mohn
  2. Universitetet i Stavanger (UiS)
  3. Forskning og vitenskap