Det blir ikke grønt skifte med rød bunnlinje

DEBATT: Norge har en internasjonal forpliktelse om å bringe energi til verden.

«Selv i togradersscenarioet er det behov for 70 millioner fat olje hver eneste dag», skriver Atle Simonsen.

Debattinnlegg

  • Atle Simonsen
    Stortingsrepresentant, Frp
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Som rogalending har det vært frustrerende å være vitne til debatten rundt klima, verdiskapning og oljeproduksjon som har preget valgkampen. Det virker rett og slett som man ikke forstår eller vil anerkjenne hva vi lever av i dette landet.

Norsk olje og gass finansierer dagens forskning på fornybare energikilder, i tillegg til skoler, sykehus, rettsvesen, forsvar, eldreomsorg og alt annet vi nordmenn eier i fellesskap. Vi skal også satse på andre lønnsomme næringer og hjelpe alle som vil skape jobber, men man får ikke et grønt skifte med en rød bunnlinje.

Verdiskapningen pr. oljeansatt er nesten ni ganger større enn gjennomsnittet for alle næringer.

Har et forklaringsproblem

Gjennom valgkampen har det likevel ikke manglet på dyre valgløfter fra partier som ønsker å avslutte oljeeventyret. Disse partiene har et forklaringsproblem når de vil kutte i Norges viktigste inntektskilde, uten å ha et levedyktig alternativ. De trenger nemlig vår politikk for å ha råd til sin egen.

Verdiskapningen pr. oljeansatt er nesten ni ganger større enn gjennomsnittet for alle næringer. Uansett hvor kreative regnestykker man lager, så er resultatet klart – Norge blir et fattigere land med mindre velferd og mindre velstand uten oljenæringen.

Olje og gass vil ikke vare evig, men Norge bør være det aller siste landet i verden som skrur av lysene – så lenge det er etterspørsel. Det internasjonale energibyrået skriver i sin vurdering av den norske energipolitikken: «Norge bør fortsette sin politikk med å utvikle olje- og gassressursene, både fordi olje- og gassektoren betyr mye økonomisk, det produseres med relativt lave utslipp og den er viktig for Europas forsyningssikkerhet.»

Faktum er at verden skriker etter energi. Ikke bare for å tilfredsstille dagens behov, men også for å kunne imøtekomme befolkningsvekst og økt levestandard.

Selv i togradersscenarioet er det behov for 70 millioner fat olje hver eneste dag. Hvor skal denne oljen komme fra? Hvis investeringene går ned i OECD-landene som Norge, vil mye mer av framtidens olje komme fra Russland, Saudi-Arabia og Afrika, hvor de har langt høyere utslipp. Så blir spørsmålet om det er Norge eller disse landene som skal ta del i den verdiskapningen. Frp og jeg er klar på hva vi mener.

Johan Sverdrup blir Norges neste gullgruve. Den kan produsere lønnsomt med en oljepris på under 20 dollar fatet og med kun 5 prosent av utslippene sammenlignet med gjennomsnittet for olje og gass globalt. Da blir hele debatten om vi skal fortsette med oljenæringen fullstendig meningsløs i et klimaperspektiv.

Vårt beste bidrag

Storbritannia er det landet i Europa som har kuttet utslippene mest. Fordi de har erstattet forurensende kullkraft med norsk gass.
Norge har en internasjonal forpliktelse om å bringe energi til verden. Norsk olje og gass, som den reneste i verden, er kanskje vårt beste bidrag for å tilby et konkurransedyktig alternativ til kull på verdensmarkedet og er vårt beste klimatiltak.

Les også

  1. Oljelobbyens kamp gjør Norge best i verden

  2. Oljebransjens siste store kamp

  3. Vi gjør klimaarbeid som virker

Publisert:
  1. Debatt
  2. Norsk olje og gass
  3. Johan Sverdrup
  4. Energipolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Familien ble hjemløs etter brannen på Sviland: – Det er tusen praktiske ting som må ordnes når alt er borte

  2. Lauvik–Oanes-sambandet starter opp igjen

  3. Slik kan du få boligdrømmen oppfylt, uten nok egenkapital

  4. Kvinne mistenkt etter hendelse ved utested i Sandnes

  5. Frykter du ny korona­bølge? Nå kommer FHI med glad­nyhet

  6. – Omikron kan være veien ut av pandemien