Åpen dør og lukket alter?

DEBATT: Det er fint med åpne dører. Men det er slett ikke fint at nye grensestasjoner skal settes lenger opp mot alteret. Det betyr i praksis at folk inviteres inn i kirkene våre som observatører, ikke deltakere.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Therese Egebakken er en av toppkandidatene på Nominasjonskomiteens liste til kirkevalget. Hun vil sikkert det beste for Den norske kirken (Kirken), hun som alle kandidatene på tvers av listene. Hun vil ha åpne dører, og det er bra. Men så skriver hun noe rart i sitt innlegg i Aftenbladet 20 august: «Retten på kirkelige handlinger er absolutt ikke det samme som hvem som har rett til tilhørighet og fellesskap i Kirken.»

Kirkelige handlinger er vanligvis definert som konfirmasjon, vielse og gravferd. I tillegg kommer kirkelige sakramenter, altså dåp og nattverd.

Vant valget

Kirkedøra skal altså være åpen for alle. Men så skal det siles: Noen skal stenges ute fra kirkelige handlinger. Noen stenges ute fra alteret. I flere tiår har dette særlig handlet om retten til likekjønnede kirkelige ekteskap. Åpen folkekirke gikk til valg for fire år siden, vant valget og sikret flertall for dette i Kirkemøtet.

Egebakkens innlegg må forstås som at hun ikke aksepterer dette vedtaket. Dermed bekrefter hun hvor viktig det er at Åpen folkekirke stiller med egen liste i kirkevalget. Og hun illustrerer tydelig at Nominasjonskomiteens liste også består av folk som ikke anerkjenner kirkelig vigsel av likekjønnede.

Det er fint med åpne dører. Men det er slett ikke fint at nye grensestasjoner skal settes lenger opp mot alteret. Det betyr i praksis at folk inviteres inn i kirkene våre som observatører, ikke deltakere. Det er nemlig ikke alle kirkemedlemmer som har «rett på kirkelige handlinger». De får pent sitte i benken og se på oss andre, vi som «kvalifiserer» til kirkelige handlinger.

Spilles med skjulte kort

Er Therese Egebakken alene med disse holdningene på Nominasjonskomiteens liste? Jeg vet at det er flere på listen som tenker annerledes enn henne. Men for velgerne skaper dette forvirring og usikkerhet. Svakheten med nominasjonskomiteens liste er nettopp at synspunktene på et så grunnleggende spørsmål som retten for alle kirkemedlemmer til å delta fullt ut i alle kirkens rom spriker. Det spilles med skjulte kort.

Derfor anbefaler jeg Åpen folkekirkes liste. Da vet velgerne at de stemmer på kandidater som er for full åpenhet, fra kirkedøra og helt fram til alteret. Tro, håp og Kjærlighet. For alle!