Er KrF fremdeles konsekvent på familiens side?

DEBATT: 4. juni i år vedtar regjeringen en ny lov for taxinæringen, som gjør 10.000 familiers hovedinntekt til en hobby/deltidsvirksomhet.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kjell Ingolf Ropstad skriver i Aftenbladet 8. mai som tilsvar på Aftenbladets leder 4. mai at KrF er konsekvent på familienes side. Denne uttalelsen ønsker vi i Norges taxiforbund avd. Rogaland å utfordre KrF på. Innlegget tar for seg familiepolitikk, herunder samlivsbrudd, fødselsrater m.m. De mener at trygge og stabile familier er viktig for barna, de erkjenner at fødselstallene faller og at det skyldes at samfunnet og forventningene til samfunnet endrer seg.

Vi snakker om 10.000 familier

Vi vil derfor utfordre KrF på hvorfor de nå vil rasere det som er det viktigste for trygge og sikre familier, nemlig familiens hovedinntekt. Norsk drosjenæring sysselsetter ca. 16.000, dette inkluderer eiere, sjåfører, hel og deltid. Det er grunn til å tro at ca. 10.000 (les: 10.000 familier) av disse er familieforsørgere som har et behov for faste og stabile inntekter. En stor andel av disse er våre nye landsmenn, som faktisk har mer en to barn og hjemmearbeidende kone. For disse som faktisk lever etter KrFs verdier i forhold til storfamilier, står disse familienes hovedinntekter i fare for å forsvinne.

4. juni i år vedtar regjeringen en ny lov som vil gjøre disse 10.000 familienes hovedinntekt til en hobby/deltidsvirksomhet. Alle som eier en bil, har hatt førerkort i to år og gjennomført førstehjelpskurs, skal kunne ta ut et drosjeløyve og drive drosjevirksomhet hvor og når det måtte passe. Dette vil gi en overetablering av drosjer, spesielt i byene, og prisene vil gå opp, selv om
regjeringen mener prisene vil gå ned. Dette mener de selv om alle faktiske eksempler viser samme utvikling. Finland slapp drosjenæringen fri i fjor, og prisene steg med 14 prosent kombinert med en kraftig økning av løyver. Dette skulle da etter regjeringens mening redusert prisene, noe som ikke har skjedd
i Finland, ei heller i Sverige, som deregulerte i 1990. Gikk prisene ned, tvert om, de steg og antall drosjer økte.

Koste hva det koste vil

Dette skal presses gjennom, koste hva det koste vil. Opposisjonen på Stortinget er sterkt imot fremlagt forslag, alle faginstanser, som for eksempel Norsk Øko forum, som mener at lovforslaget vil kunne gi de samme tilstandene i forhold til skattesnusk og økonomisk kriminalitet som rådet tidlig på 2000-tallet, Politiet, fylkeskommunene, som må sies å ha best kompetanse på området og funksjonshemmedes organisasjoner, LO med flere advarer alle mot forslaget. I tillegg har Stortingets eget regelråd, uten å ta stilling til selve forslaget, påpekt store mangler i forhold til utredning og konsekvensanalyser.

Regjeringen velger likevel å fremlegge et forslag basert på delingsøkonomiutvalget. Det går en klar linje fra Uber og deres PR-byråer – via det inhabile Delingsøkonomiutvalget og rett inn i regjeringen. Flere politikere har vært rene agenter for dette selskapet, og har nå vunnet fram. Det er skremmende at dette skjer på tross av at det foreligger en dom fra EU-domstolen 20.12.17 som fastslår at Uber ikke er delingsøkonomi, men taxivirksomhet.

Pust i bakken

Alt dette foregår med KrFs velsignelse i regjeringen. Vår utfordring til Kjell Ingolf Ropstad blir derfor: Er dere fremdeles konsekvent på familiens side?
Eller er ikke disse 10.000 familiene i det minste verdt en konsekvensutredning? Vil dere endre oppfatning i forhold til hvordan denne saken har blitt behandlet og støtte et eventuelt krav om en seriøs konsekvensutredning som er etterlyst av Stortingets regelråd før endringer i lovgivningen foretas? Det kan jo umulig skade dere som parti om man tar et pust i bakken og får belyst en sak på
en seriøs måte før en endrer noe så drastisk som det er foreslått.