La barna synge på skolen!

DEBATT: Sang er grunnleggende viktig for mennesker og for samfunn. Da må vi også gi sangen plass i skolen. Vi synger for å bli gode medmennesker, ikke for å bli sangere.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Sang er ikke nevnt i den nye læreplanen i norsk, som nå er ute på høring. Dette har skapt reaksjoner. Mer enn en debatt om fagspesifikke læreplaner, bør spørsmålet dreie seg om sangens og de estetiske fagenes plass i skolen.

«Mindre sang gjør oss som folk fattigere», skriver Stavanger Aftenblad på lederplass.

I Oslo blir det markering foran Stortinget 12. juni med tilhørende opprop om å «synge ut for sang i skolen».

Vårt eldste pegagogiske grep

De estetiske fagene i lang tid har tapt terreng i skolen, og det er viktig å si ifra nå. Skyldes de estetiske fagenes tilbakegang at de ikke så enkelt kan måles? Har vi, med intensjoner om målstyring og krav til vurderingskriterier, mistet blikket for de estetiske fagenes egentlige og dypere betydning? Estetiske fag generelt, og her sangen spesielt, er fundamentalt viktige skolefag. De bør styrkes, ikke svekkes.

Å synge er grunnleggende menneskelig atferd. Sang, rim og regler er våre eldste og mest slitesterke pedagogiske grep. Sånn lærer vi språk, kultur og skaper felles identitet. Å synge sammen i et fellesskap gjør oss sterkere og knytter oss sammen. Og dette må vel være skolens aller viktigste nasjonale prøve: Blir barna gode samfunnsborgere?

«Den tynneste streng gir den fineste musikk»

Hensikten med sang i skolen er ikke å utdanne sangere som for eksempel operastjernen Lise Davidsen. Lises sangkunst er guddommelig, og for de som elsker klassisk og opera, er hennes sang utvilsomt en kilde til berikelse. Men det er ikke derfor skolebarna skal synge.

Ei heller har vi sang i skolen for at flere skal opp og frem i Idol eller på VG-lista. Hensikten er ikke å finne den neste Astrid S eller Kurt Nilsen. Det er ikke hva sangen gjør for publikum som er poenget. Det er hva sangen gjør med de som synger.

Metoden enkel. Alle skal med. Alle skal synge sammen.

Heldigvis er det også enkelt å gjennomføre. Å synge er tilnærmet gratis. Vi trenger ikke instrumenter, vi trenger ikke nødvendigvis noter. Det vi trenger er lærere som kan noe om sang og musikk. Og vi trenger at de får i oppdrag å la elevene synge.

Sangens kraft

Et nyfødt barn eier ikke språk. Hvordan kommuniserer vi da? Vi synger. Og barnet, det synger med. Sangen er helt grunnleggende menneskelig kommunikasjon og er både et resultat av og årsak til mellommenneskelige bånd, nærhet og kjærlighet.

Når nasjonen settes på prøve, som etter de grusomme hendelsene 22. juli 2011, er det sangen som forener oss. Det er ikke tilfeldig at det var en sang, i dette tilfellet «Mitt lille land», som samlet oss. I ettertid er det sangen, ikke talene, vi husker.

Sangen i skolen kan også ses som en modell for medborgerskapet vi ønsker å lære bort. Alle skal utvikle sin egen stemme, alle skal bli hørt. Noen ganger synger vi melodi, noen ganger harmoni og av og til motmelodi. Men alltid i sameksistens med de andre stemmene.

Vi synger for å bli medmennesker. Trygge, selvstendige og åpne mennesker som ønsker å finne sammen i både dissonans og harmoni. Sånt bli det samfunn av.

Å synge i skolen er enkelt. Det er billig. Det er inkluderende. Og det et er bra for samfunnet.

Vi trenger mer sang, ikke mindre. La barna synge!

• Solveig G. Sandelson: «Læraren får meir tillit og heile mennesket meir plass i forslaga til nye læreplanar i skulen. Men det kjem til å bli kamp om den plassen.»