Stavanger universitetssjukehus (SUS) har sviktet regionen

DEBATT: Det er fullt forståelig at fem SUS-overleger og UiB-professorer har behov for å bortforklare SUS’ svik mot en av regionens aller viktigste fremtidsplaner, der legeutdanning ved UiS var viktig.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over ett år gammel

Det kan være vanskelig å se de store linjene og prosjektene i Stavanger-regionen. Det er enklere å se det som har skjedd, enn det som holder på å skje. Her vil jeg trekke frem det lokale og tverrpolitiske arbeidet for etableringen av universitetet på Ullandhaug som det viktigste. Bak dette sto flere av regionens aller viktigste og beste folkevalgte, akademikere og næringsfolk.

Strategisk næringsutvikling

I min tid har det vært det stille og det høylytte omstillingsbehovet for vår regionen. Av flere meget gode grunner, og etter flere grundige utredninger, er helse og helsenæring utpekt som en av regionens aller viktigste satsinger. Behovet for en betydelig økning av godt kvalifiserte leger i primærhelsetjenestene i årene som kommer, og vår regions ensidige næringsstruktur og avhengighet av olje- og gassnæringen, er en av hovedgrunnene for en slik satsing.

I min tid som kommunalråd var omstillingsarbeidet, og særlig tilretteleggingen av helse og helsenæringen i vår region, det største fellesprosjektet. Et prosjekt på tvers av partilinjer og kommunegrenser. Jeg har ikke tall på hvor mange små og store saker som er produsert i regionens kommuner og fylkeskommunen som bygger opp under helse om et av regionens aller viktigste nye bein å stå på.

Det mest synlige enkeltprosjektet har vært å få på plass det nye sykehuset på Ullandhaug.

I helheten ligger det en rekke små og store enkeltprosjekter. Noen ganger ser prosjektene seg selv i en større helhet, andre ganger ikke. Det blir umulig å trekke frem alle enkelt elementene som bygger opp under den fellessatsingen, men helsecampus, synergier mellom de nye og de gamle institusjonene på Ullandhaug, utdannings -og næringssatsinger på tvers av et utall organisasjoner og samarbeidskonstellasjoner, har alle arbeidet for helheten. En svært sentral og nøkkelfaktor for helheten har vært å få på plass en legeutdanning ved UiS.

Dette er og har vært en hovedgrunnsteinene i regionens omstillingsarbeid å legge til grunnlaget for en helsenæring i vår region. Ikke for UiS, men for regionen.

Stor satsing på SUS

Derfor har Stavanger-regionen stilt velvillig opp for SUS. Nytt sykehus på Ullandhaug var en av grunnsteinene i det fellesprosjektet. Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune har stilt med regionens flotteste tomt. Vi har tatt enorme arealer som var avsatt til UiS sin fremtidige utvidelse og gitt dette til SUS.

Et utall politikere fra hele regionens kommuner har jobbet for å få midler til å realisere det nye sykehuset så raskt som mulig. Det er gitt rundhåndet både med utbyggingsavtaler og andre ordninger for å få det nye sykehuset på plass.

Fylkeskommunen og kommune har stilt opp med millionbeløp til ulike helserelaterte satsinger for å legge grunnlaget for synergier mellom det nye sykehuset på Ullandhaug og Universitet på samme sted.

Tydeligvis glemt

Det glade budskapet i SUS-legene/UiB-professorenes innlegg var at Stavanger må glede seg over å få flere medisinstudenter ved SUS. Med flotte ord som «Vestlandslegen» skal vi forstå hvor flott intensjonsavtalen er for vår region. Det SUS-legene/UiB-professorene elegant unnlater å nevne, er at alternativet ikke var at SUS ikke skulle ha medisinstudenter eller undervisere, alternativet var egne studenter og undervisere fra UiS.

Men fellesprosjektet som vi andre har båret fram, var tydeligvis glemt. Selv om det muligens, i alle fall i starten, hadde vært litt mer krevende for landets yngste universitetssykehus om de måtte bygge videre med det som forhåpentligvis hadde blitt landets nyeste medisinske fakultet.

For vår region var det nye sykehuset på Ullandhaug viktig i seg selv, men også som en grunnstein i et større og viktigere prosjekt for regionen. På samme måte som en ny medisinerutdanning ved UiS var en annen viktig grunnstein for regionens omstillingsarbeid.

Derfor blir det spesielt å lese bortforklaringen til SUS-legene/UiB-professorene på hvorfor de valgte UiB.

Da det var SUS sin tur til å arbeide videre på regionens aller viktigste fellesprosjekt, som det nye sykehuset inngår i, valgte SUS heller å arbeide for seg selv.