Stjernene faller ikke fra himmelen på grunn av 5G

DEBATT: Jørg Arne Jørgensen uttrykker i sin gjestekommentar «Et rekviem for nattehimmelen» en bekymring for at stjernehimmelen skal fortrenges av 5G-satellitter.

Publisert: Publisert:

Infrarødt bilde fra Nasa som viser den stjerneformende stjernetåken Lambda Centauri ute i Melkeveien, 5800 lysår fra Jorden. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Atle Soma
    Teknologidirektør, Altibox

Det er vanskelig å være uenig med Jørgensen i at stjernehimmelen er et fantastisk skue uten sidestykke. Jørgensens artikkel bidrar imidlertid til en viss problematisering av, og forvirring rundt, femte generasjons mobilnett (5G) som det kan være greit å oppklare – på tross av at vi i Altibox vanligvis holder oss til fiberkabler i bakke og sjø.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Et rekviem for nattehimmelen; 50.000 satellitter i jordnær bane, mange blir synlige mot himmelen»

5G er et bakkenett

Som de fire foregående mobilgenerasjonene, er 5G et bakkenett. Det betyr at nettet bygges opp av basestasjoner plassert på bakkenivå som dekker områder av forskjellig størrelse. Dekningsområdets størrelse har stor betydning for hvilken effekttetthet (stråling) man har i forskjellige avstander til senderen. Skal basestasjonen ha lang rekkevidde, vil effekttettheten nært basestasjonen være svært høy. Ullandhaugtårnet er et eksempel på en lokasjon som tidligere var en viktig basestasjon for mobiltelefoni. Det ligger høyt i terrenget og når langt ut i regionen vår. Den gang brukte man svært høy sendereffekt for å oppnå lang rekkevidde fra et fåtall sendere, og mange husker nok hvordan det gamle NMT-nettet nådde titalls kilometer til havs.

Etter hvert som trafikken i mobilnettene har økt, har basestasjonene flyttet nærmere brukerne. Dette er sterkt drevet av et behov for å gjenbruke frekvensene og medfører samtidig at sendestyrken fra basestasjonene blir redusert.

Mange har nok hørt at 5G vil utløse behov for mange nye basestasjoner, og da er det viktig å forstå at det i hovedsak handler om basestasjoner som kommer tettere på brukerne, men da med lavere sendestyrke. Det er også verdt å merke seg at dette allerede har pågått i årevis og ville skjedd uavhengig av om man kaller det 4G eller 5G.

Vi finner det derfor svært uheldig om Jørgensens artikkel bidrar til å skape ugrunnet strålingsfrykt blant befolkningen.

5G og satellitter

5G er på mange måter det neste store fremskrittet i telekombransjen, og mange vil være med på bølgen. Selv om satellitter har vært og forblir viktige for telekommunikasjon, har de liten relevans til pågående og planlagte 5G-utrullinger her på berget. For i Norge har vi i Altibox nemlig bygd fiber til de tusen hjem siden 2002. Etter hvert har også Telenor og Telia kommet med i det glade selskap og i løpet av de neste årene forventer vi at de fleste områder med moderat befolkningstetthet vil ha tilgang på fiber. Det blir imidlertid alltid noen områder som ikke egner seg for fiberutbygging og da utgjør både 4G og etter hvert 5G gode alternativer.

Vi tør påstå at de viktigste områdene for satellittkommunikasjon fremover er underutviklede landområder og havområder. I de lavest utviklede landene er fortsatt under 20 prosent av befolkningen på nett. Det er faktisk kun hårfint over halvparten av menneskene på denne kloden som kan lese denne artikkelen på aftenbladet.no, som kan se bilder av sine venner på Facebook, eller faktasjekke om det stemmer at alle som ikke står inne med landsbyhøvdingen, er onde mennesker som bør steines.

Foto: ITU Estimat Kilde: ITU-D

SpaceX

Globalt er det flere selskaper som ønsker å tilby bredbånd over satellitt. Elon Musks SpaceX er nok den aktøren som har kommet lengst i å rulle ut sitt nettverk «Starlink». Så vidt artikkelforfatteren kjenner til, gjør verken Elon Musk eller SpaceX noe forsøk på å kalle Starlink for 5G.

SpaceX skjøt 29. januar opp 60 nye satellitter som veier 260 kilo hver og som etter hvert skal tilby internettjenester til deler av verden hvor internett er ustabilt, ikke finnes eller er ekstremt dyrt. I motsetning til mange tidligere oppskytninger, skal disse satellittene være konstruert slik at de brenner opp i atmosfæren i løpet av 1 til 5 år dersom de kommer ut av kontroll. Prosjektet er planlagt ferdig i 2021 og skal (ifølge SpaceX) kunne gi inntil 1 Gbit/s internettkapasitet.

Oppskytningene av Starlink-satellitter har i økende grad opprørt astronomer da satellittene forstyrrer observasjonene deres. Astronomene mener situasjonen vil forverres vesentlig etter hvert som flere satellitter skytes opp. Bekymringene er nok her høyst reelle, men den visuelle forurensningen for det nakne øyne vil være betydelig mer begrenset enn hva Jørgensens artikkel kan gi uttrykk for.

Oppsummert

5G-utbyggingen i Norge får ikke stjernene til å falle fra himmelen og 5G er heller ikke basert på satellitter.

Og til sist: Det kan være mulig å se satellitter i lav bane, om man vet hvor og når man skal se. Astronomer raser kanskje, men vi som uvitende stirrer opp i beundring på stjernehimmelen, kan like gjerne tro vi har sett en meteor.

Oppsummert

5G-utbyggingen i Norge får ikke stjernene til å falle fra himmelen og 5G er heller ikke basert på satellitter.

Og til sist: Det kan være mulig å se satellitter i lav bane, om man vet hvor og når man skal se. Astronomer raser kanskje, men vi som uvitende stirrer opp i beundring på stjernehimmelen, kan like gjerne tro vi har sett en meteor.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Gult farevarsel: Kan bli sterk storm i kastene ved kysten på mandag

  2. Planen var bobiltur på 3000 kilometer. Det ble 15 – til Ølberg

  3. Konge­familien i sommer­modus

  4. Prestens datter døde - nå er han regionleder i Human-etisk forbund

  5. De skulle egentlig til Portugal. Nå er de i stedet med på å redde sommeren for strand­hotellet på Sola

  6. Barnepsykolog om Alex-saken: - Avdekker svikt på svikt på svikt

  1. 5G
  2. SpaceX
  3. Altibox
  4. Jørg Arne Jørgensen
  5. Satellitt