Norsk krigshistorie blir fortsatt fortiet og fordreid

DEBATT: Tiden burde nå vært kommet for en åpen og ærlig fremstilling av den norske motstandskampen, uten fortielser og politiske føringer.

Publisert: Publisert:

Debattinnlegg

  • Sigvald Grøsfjeld
    Hafrsfjord, cand.philol.

I anledning 75-årsjubileet for frigjøringen i 1945, bringer Aftenbladet 8. mai en kronikk av forfatteren Geir Stian Ulstein, med den treffende tittelen «Alt for Norge». Innledningsvis skriver han bl.a.: «Når våre mest kjente helter plasseres ved siden av dem vi knapt har hørt om, er det ikke alltid så opplagt hva som har gjort den ene kjent og den andre glemt. Hvorfor kjenner vi så godt én historie, men ikke en annen?»

Urimelig forskjellsbehandling

Videre presenterer han en liste over «heltene, de aller fremste, de som ikke lot hverdagen fortsette». Denne listen er ikke bare mangelfull, (kjente motstandsmenn som Gunnar «Kjakan» Sønsteby og Max Manus er ikke nevnt), når det kommer til omtalen av den kommunistiske motstandsbevegelsen presenterer Ulstein selv et kroneksempel på urimelig forskjellsbehandling i omtalen av norske motstandsfolk.

Den viktigste norske kommunistiske motstandslederen under krigen var nemlig ikke Osvald (Asbjørn Sunde (1909–1985)), men Peder Furubotn (1890–1975). Selv om begge var NKP-kommunister, var det stor forskjell på de to. Furubotn var en motstandsmann med erklært lojalitet til de lovlige norske myndighetene i London, mens Sunde først og fremst var Stalins mann og tjente Sovjetunionens interesser. Ved en anledning satte han Furubotn og hans folks liv i livsfare ved å ta Furubotns vaktmannskap med seg. Og da Osvaldgruppen i 1944 stanset sin sabotasje-virksomhet var det på ordre fra Stalin som ikke hadde noe å vinne i Norge, som etter Jalta-avtalen befant seg i den vest-allierte interessesfæren. Også etter krigen var Sunde løpegutt for Stalin. Som da han var med på å kaste Furubotn og hans folk ut av NKP i 1949. Og i 1954 ble Sunde idømt åtte års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Det er således i beste fall historieløst å omtale ham under vignetten «alt for Norge», ettersom han snarere levde etter mottoet «alt for Stalin».

Venstresidens sterke innflytelse

At Asbjørn Sunde trekkes frem som krigshelt mens Furubotns krigsinnsats fortsatt er lite kjent og fortiet, som i Ulsteins kronikk, må først og fremst sees i lys av venstresidens sterke innflytelse innenfor det norske historiefaget i hele etterkrigstiden. Med utrenskningene i NKP i 1949 fulgte også sverting og fortielse av Furubotns krigsinnsats fra kommunistisk hold. Dernest ble Furubotn også offer for alminnelig fortielse som følge av den kalde krigen. NKPs linje ble senere videreført både av SF/SV-miljøet og av AKP(m-l) miljøet. Et synspunkt som fortsatt holdes i hevd av historikere som Lars Borgersrud med bakgrunn fra AKP(m-l)/Rødt. Ved å fremheve Osvald-gruppen og unnlate å nevne Peder Furubotn, er det denne linjen Ulstein, bevisst eller ubevisst, viderefører og gjør seg til talsmann for.

Les også

Krigen ble vunnet helt andre steder enn i Norge – så hvem vant egentlig vår rett til stolthet 8. mai?


Publisert:

Les også

  1. Hun skulle skrive skoleoppgave om krigen – så oppdaget hun historien til bestefars tante

  2. Visste du at denne statuen handlar om krigen?

  3. Her er tyske soldater ved Vatneleiren

  4. Interessert i krigen? Her er ti av de beste tv-seriene

  1. Debatt
  2. Andre verdenskrig