Kappløpet om flytende havvind er nå i gang − vil Norge være med?

KRONIKK: En sterk klyngeetablering med kun havvind i fokus kunne neppe vært mer korrekt enn akkurat nå.

Publisert: Publisert:

Allerede i 2010 ble den første Hywind-møllen testet vest av Karmøy, og den er nå i drift i et pilotprosjekt utenfor Skottland. Men allerede utfordres Hywind-teknologien, vi må videre. Konseptet ble utviklet av Norsk Hydro i tre år fram til 2006, og ble så overtatt av Statoil, nå Equinor. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

Simon Næsse
Styreleder, Marine Energy Test Centre (Metcentre)

På årets oljemesse (ONS) i Stavanger så vi klart at Norge har en unik mulighet til å skape en ny norsk industri basert på vindmøller til havs. Dette vil kreve en klar prioritering av de offentlige virkemidlene vi har tilgjengelig. Et nasjonalt løft for en stor satsing på flytende havvind må bestå av satsing på et nasjonalt testsenter, flere vindmølleparker, støtte fra Innovasjon Norge til næringsklynger, samt at Enova må bli mer villig til å ta risiko.

Norge ligger godt an, men utfordres. Et internasjonalt kappløp er i gang, og ny teknologi testes over hele verden. The Global Wind Energy Council (vindkraft-industriens interesseorganisasjon; red.mrk.) anslår at vindkraft vil levere 20 prosent av den globale energiproduksjonen innen 2030.

Over til flytende − i stort, voksende marked

Havvind vil være viktig, og vi ser at vindmøller som settes på havbunnen er godt etablert. Kostnaden for de bunnfaste konstruksjonene har nå kommet ned på et nivå hvor subsidier ikke er nødvendig i flere land. I 2017 ble det satt ny rekord med 4331 MW offshore vindkraft installert globalt. Det tilsvarer en økning på 95 prosent fra 2016. Totalt er nå 18814 MW installert, fordelt på 17 markeder. Danmark og Nederland har tatt viktige posisjoner i markedet for bunnfast havvind. Norge har ikke greid det samme.

Behovet for mer stabile vindressurser presser imidlertid nå installasjonene lengre ut på havet. Dette betyr dypere farvann og behov for flytende havvind, det vil si installasjoner som ikke står på sjø- eller havbunnen. Godt over to milliarder av verdens befolkning bor i kystnære strøk hvor flytende vindmøller vil måtte være en del av energipakken. Her er med andre ord en stor mulighet for norsk næringsliv.

Equinor har med sin Hywind-teknologi vist at Norge kan utvikle og produsere vindmøller med fagarbeidere og ingeniører i Norge. Vi vet også at norsk offshore-industri har de beste forutsetningene for å installere, drifte og vedlikeholde disse vindmølleparkene. Dette har ikke kommet av seg selv. Hywind blir fremdeles testet i fullskala hos Marin Energi Testsenter (MET senteret) utenfor Karmøy. Nå er Hywind-møller også en del av en pilotpark utenfor Skottland.

Illustrasjon som viser både forankring og sammenkopling av flytende Hywind-turbiner til havs. Foto: Equinor

Vi må henge med

Hywind er utprøvd teknologi som gir norsk industri et fortrinn. Vi må allikevel ikke glemme at denne vindmøllen nå blir utfordret på både pris, fleksibilitet og driftssikkerhet.

For å sikre at den norske industrien i fremtiden skal ha kompetanse på det fremste innen flytende havvind, må også ny teknologi testes i Norge. Vi trenger et solid nasjonalt testsenter som er rigget og klart for å ta imot både nasjonale og internasjonale initiativ på kort varsel. MET-senteret er allerede etablert med konsesjoner, infrastruktur og gode data fra 10 år med testing. Tiden er knapp, men en statlig investering i dette etablerte testsenteret vil styrke vår posisjon. I Europa tilbys og planlegges det nå mange konkurrerende og subsidierte testfasiliteter.

Nødvendig kapital

Enova er også en svært viktig part i testing. Risikovillig kapital fra Enova vil gi innovative bedrifter mulighet til å teste havvind i full skala. Dessverre har Enova endret praksis de siste årene. De krever nå full økonomisk sikkerhet utenfor selve testprosjektet og et lån med svært høy rente. En slik praksis skyver mange innovative prosjekter bort fra Norge og inn i EU-systemet. Det er altså nå en fare for å miste flere viktige prosjekter de neste årene på grunn av manglende støtte.

Det er også etablert en næringsklynge med et klart og fokusert mål om å utvikle offshore vindteknologi. Store bedrifter som Equinor, Kværner og DNV GL er kjernemedlemmer i Norwegian Offshore Wind Cluster, og sammen legger vi nå forholdene til rette for nok et rykk frem i teten i den globale konkurransen. Dette krever allikevel at andre aktører, som Innovasjon Norge, velger å løfte en slik klynge videre inn i Arena-programmet. En sterk klyngeetablering med kun havvind i fokus kunne neppe vært mer korrekt enn akkurat nå.

Vi kan, men vil vi?

Til sist er Stortingets ønske om å etablere fullskala vindmølleparker også et viktig grep. Utsira-Nord er pekt ut som et raskt realiserbart område med høy produksjon og moderat konfliktnivå. Dette vil være med på å skape et hjemmemarked midt i en etablert næringsklynge og med nærhet til Norges eneste fullskala testsenter. Kompetansen i vår oljebransje vil kunne overføres til havvind. Ingeniører og fagarbeidere i oljen kan plassere den ene foten inn i den fornybare industrien.

Norge har akkurat for øyeblikket en unik posisjon. Havvind blir et enormt globalt marked innen kort tid, og vi har muligheten til å ta store deler av dette markedet. Virkemidlene som trengs for å ta ledelse er der. Da gjenstår det bare vilje og fokus til å bruke dem.

Les også

Equinor vil la 11 vindmøller til havs gi strøm til fem plattformer

Les også

Åpner for havvind-parker i høst

Les også

CHC Helikopter Service ser for seg vindparker til havs som et viktig forretningsområde

Les også

Jubel for havvind-leverandørene

Les også

Equinors vindsatsing: – Ingen superprofitt for norske leverandører

Publisert: