Hva gikk galt med Bymiljøpakken?

DEBATT: Bymiljøpakken er et klima- og miljøtiltak, som et samlet Storting står bak. Men har finansiering av nye veier vært det viktigste ved utformingen av bompengepakken?

Publisert: Publisert:

Erlend Kristensen mener at bruk av pisk er gammeldags. Belønning virker bedre i lengden. Det er viktig at vi tar lærdom av feilene i Bymiljøpakken, slik at vi i fremtiden kan gjennomføre effektive klimatiltak og samtidig ha folket med på laget. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Erlend Kristensen
    BYSTYREREPR. FOR MDG SANDNES OG STYREMEDLEM I MDG ROGALAND
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Vi har hatt en rekordvarm sommer, som har gitt ekstremtørke og ledet til nødslakting av melkekyr pga. manglende fôr til vinteren. Fjoråret var også et ekstremt år, hvor hele sommeren regnet bort. Det er dette som er noe av det alvorlige med klimakrisen. Klimakrisen gir uforutsigbare avlinger i hele verden. Vannmangel, langvarig tørke, branner og flommer vil i økende grad skape matmangel. I dette perspektivet kan vi spørre. Hva er viktigst? Mat eller bompenger?

Klimahandling i solidaritet

Sett i dette lyset kunne vi i miljøbevegelsen ha håpet at folket tok til gatene for å kreve klimahandling i solidaritet med våre barn og barnebarn, som skal arve kloden. Men nei. Vi tok til gatene for å hindre effektive miljøtiltak. Tiltak som vi i den rikeste delen av Norge må ta vår del av, slik som alle andre i verden må, skal vi løse klimakrisen.

Nok er Nok-kampanjen har gitt kraftige rystelser blant de politiske partiene. Frp tar gledelig æren for bygging av nye veier. Da er det forståelig at Stanley Wirak (Ap), ordføreren i Sandnes, blir mektig irritert over at Frp og Ketil Solvik Olsen fraskriver seg alt ansvar for bompengene. Dette selv om Frp stemte ned forslaget fra Ap om 70 prosent statlig finansiering av bussveien, hvilket ville gitt betydelig lavere bompengeregning.

Bymiljøpakken burdeselvsagt hatt gulrøtter.

Dårlig sosial profil

Hva er årsakene til bompengemotstanden? Bompengene rammer tilfeldig, og enkelte steder er det ikke et fullverdig kollektivtilbud. Dette burde vært håndtert ved utformingen av Bymiljøpakken. F.eks. ved plasseringen av bommer, differensierte priser, veiprising, smartbykonsepter eller ved innføring av høyere drivstoffpriser.

Men den viktigste grunnen, vil jeg påstå, er at bompenger har en dårlig sosial profil. Høye rushtidsavgifter vil selvsagt ramme hardest de med lavest inntekter, ofte barnefamilier. Barnefamilier er også spesielt avhengig av bilen for å få den daglige «kabalen» til å gå opp. Det argumenteres også med at disse gruppene ikke kan «kvitte» seg med bompengeregningen ved å kjøpe elbil.

Altså høyere miljøskatter vil ramme dem med minst fra før, hardest. Løser vi ikke dette problemet, vil det kunne lamme alle effektive klimatiltak, slik som vi ser konturene av i Bymiljøpakken. Wirak, ønsker å redusere rushtidsavgiften, som er det sentrale virkemiddelet for nettopp å få flere til å velge kollektivløsninger, elsykkel og gange, slik at vi når nullvekstmålet. Videre er det avgjørende at vi elektrifiserer bilparken raskest mulig. Det siste for å vise resten av verden at elbiler ikke går ut over mobiliteten.

Ingen liker pisk

Jeg vil berømme politikerne som våget å vedta Bymiljøpakken. Men pakken består kun av pisk. Pisk virker, men ingen liker pisk. Belønning virker derimot mye bedre i lengden. Bymiljøpakken burde derfor selvsagt hatt gulrøtter som for eksempel 10 kr for buss/tog og støtte til kjøp av elsykler. Da ville vi også fått en forbedret sosial profil. Folket ville fått noe igjen, og motstanden ville vært mindre. KAF (karbonavgift til folket), altså en ordning hvor alle økte miljøavgifter, blir uavkortet betalt likt tilbake til folket, er et annet eksempel på en modell med god sosial profil, da det er de med lavest inntekter som tjener mest, siden de forbruker mindre enn de rikeste.

Jeg håper vi har lært av bymiljøpakken, slik at vi i fremtiden balanserer innføring av avgifter som virker med en god, sosial profil. Alternativt vil ikke politikerne kunne iverksette miljøtiltak som virker i forhold til klimakrisen, hvilket tross alt burde være hovedmålet. Det virker som finansiering av nye veier har vært for mye i søkelyset. Det må vi rette opp i!

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Hjemme hos-bolig til salgs i Hjelmeland

  2. Inntektene faller som en stein i bomringen

  3. Brundtland: – 5000 døde i Sverige. 230 i Norge. Det er ganske utrolig

  4. Kaster du kaffegruten? Den kan brukes til både velvære og i hagen

  5. Endelig åpner Sirdal-Lysebotn og Brokke-Suleskard

  6. Økokrim: Dyrevernsaktivist handlet i nødrett da hun deltok i mishandling av griser

  1. Debatt
  2. Samferdsel
  3. Elsykkel
  4. Ketil Solvik-Olsen
  5. Drivstoffpriser