Unødvendig konflikt om behandling av psykisk syke

DEBATT: Kari Vevatne inviterer til en kunstig polarisering mellom bruk av enten medisiner eller psykososiale tilnærminger. Dette er en unødvendig konflikt.

Publisert: Publisert:

«Polariseringen til Kari Vevatne er i beste fall ødeleggende for en god behandling til pasienter i en vanskelig livssituasjon», skriver Tor Ketil Larsen og Jan Ivar Røssberg. Shutterstock

Debattinnlegg

  • Tor K. Larsen
    Professor dr. med., spesialist i psykiatri
  • Jan Ivar Røssberg
    Professor og overlege, Universitetet i Oslo

Det er viktig for pasienter og pårørende at de får korrekt informasjon om hva som er best mulig behandling for psykiske lidelser. Innlegget til politisk nestleder i Rogaland Venstre og sykepleier Kari Vevatne i Aftenbladet 24. mai trenger derfor noen kommentarer.

Lite hensiktsmessig

Heldigvis hevder hun ikke lenger, som i sitt første innlegg, at bruken av antidepressiva er årsaken til det høye antallet selvmord i Norge. Ei heller prediker hun lenger for fordelene med å innføre en ren, miljøterapeutisk behandling (terapeutisk samfunn), som ikke lenger brukes fordi forskning har vist at den er en svært lite hensiktsmessig tilnærming til personer med alvorlige psykiske lidelser.

Les også

Vevatne 8. mai: Psykisk syke må få andre tilbud enn medisin

Dessverre bidrar heller ikke Vevatnes siste innlegg til god folkeopplysning om hva som er kunnskapsbasert behandling for psykiske lidelser. Vevatne inviterer til en kunstig polarisering mellom bruk av enten medisiner eller psykososiale tilnærminger. Dette er en unødvendig konflikt. Dersom man mener at behandlingen av psykiske lidelser har hatt et for ensidig fokus på medikamentell behandling i psykiatrien, så løses ikke problemet ved å ha et ensidig fokus kun på psykososiale behandlingstiltak.

Det er dessverre alt for mange mennesker som tar sitt eget liv i Norge i dag. Årsaken til dette er kompleks og skyldes sannsynligvis en rekke faktorer.

Medisinfrie avdelinger

Vevatne viser til Helse- og omsorgsdepartementet oppdragsbrev av 2017 som sier at alle helseforetak skal innføre medisinfrie tiltak. Hun hevder at dette i liten grad er oppfylt. Dette er ikke helt riktig. Mange helseforetak har nå, etter pålegget fra helseminister Bent Høie, opprettet slike enheter. Hva medisinfrie tiltak egentlig skal være, er imidlertid så uklart beskrevet at det hele har utviklet seg til en parodi. Hvert helseforetak har opprettet sin egen modell etter sin egen forståelse av hva det medikamentfrie tilbudet skal være. Den mest korrekte beskrivelsen av medisinfrie tiltak er vel at det skal være en enhet for alle personer med psykiske lidelser (uansett diagnose) og hvor man skal tilby akkurat den behandlingen pasienten selv ønsker.

Før Vevatne selv definerer hva hun legger i begrepet «medisinfrie tiltak», blir det umulig å føre en seriøs debatt om emnet. Det som imidlertid er sikkert, er at dette oppdragsbrevet har skapt forvirring og ført til bruk av midler som kunne vært brukt til behandlingsmetoder vi vet har effekt.

Det er dessverre alt for mange mennesker som tar sitt eget liv i Norge i dag. Årsaken til dette er kompleks og skyldes sannsynligvis en rekke faktorer. Vi kan imidlertid ikke ut fra vår beste vilje se hvordan opprettelsen av medisinfrie tiltak skal kunne redusere dette antallet. Har Vevatne kunnskap om denne sammenhengen, må hun straks formidle den til internasjonale og nasjonale forskere og klinikere slik at retningslinjer for optimal behandling og oppfølging kan endres. Vi tviler imidlertid på at hun har denne kunnskapen.

Miljøterapi er viktig

Relasjonen mellom behandler og pasient er helt avgjørende for god behandling. God miljøterapi innebærer at det gis kunnskap til pasient og pårørende om lidelsen, støtte til pasienten i en vanskelig livssituasjon, en forståelse av hvordan symptomene har oppstått og hva som opprettholder dem, en god forutsigbar struktur i miljøet og ikke minst en kultur hvor pasientene våger å gi tilbakemelding på hva som virker og ikke virker for dem selv. Like viktig er det imidlertid at medisiner brukes på en optimal måte når det er behov for slik behandling. Vi vet at medisiner reduserer symptomer, bedrer funksjonen og øker livskvaliteten til mange pasienter. Dette er et faktum som er godt dokumentert gjennom en rekke studier og klinisk erfaring.

Vi trenger behandling som tar hensyn til alle aspektene ved en bio-psyko-sosial forståelse av alvorlige psykiske lidelser. Dette innebærer samtaleterapi, miljøterapi, rehabilitering med fokus på studier/arbeid, familieinvolvering og fokus på meningsfulle aktiviteter for den enkelte men også medikamentell behandling.

Ikke enten eller

Behandling som har fokus på alle disse aspektene gir pasientene best mulig vilkår for tilfriskning og det er pasientens beste vi må ha søkelyset på og ikke ulike ideologiske sympatier hvor behandlingen ender opp med å bli et enten eller. Like lite som leger ensidig skal skrive ut medikamenter for psykiske lidelser, er løsningen å gå i den andre grøften og bannlyse medisiner.

Polariseringen til Vevatne er i beste fall ødeleggende for en god behandling til pasienter i en vanskelig livssituasjon. Vi har et ansvar for å sørge for at pasientene får best mulig behandling. Dette bør også Kari Vevatne som utdanner nye generasjoner med sykepleiere, forholde seg til.

Les også

Psykisk syke må få andre tilbud enn medisin

Les også

Miljøterapi og medisiner bør ikke være et enten eller

Les også

Mennesket er mye mer enn kjemi og biologi

Les også

Pilotstudie i medisinfri psykoseforskning finnes

Les også

Høye selvmordstall avdekket i psykiatrien

Publisert: