Norge kaster 355.000 tonn mat i året

DEBATT: Dette er en enorm sløsing av ressurser og en stor og helt unødvendig kilde til klimagassutslipp.

Publisert: Publisert:

«Hvis matsvinn var et land, ville det vært det tredje største landet i verden basert på utslipp, rett bak USA og Kina», skriver Sophie Wiik.

Debattinnlegg

  • Sophie Wiik
    Matredder og daglig leder i Too Good To Go
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Den nye rapporten til FNs klimapanel forteller at vi må halvere klimagassutslippene våre innen de neste tolv årene hvis vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Bærekraftig matproduksjon nevnes som et viktig tiltak for å få utslippene ned.

Spis opp maten

Mat er ressurskrevende å produsere, så matvanene våre har stor innvirkning på miljøet. Først og fremst må vi spise mat som er mindre ressurskrevende å produsere – mer plantebasert og mindre kjøtt. Ikke minst må vi spise opp den maten vi produserer.

På verdensbasis havner 1/3 av all mat som produseres i søpla, og i Norge kaster vi rundt 355.000 tonn mat hvert år. Dette er en enorm sløsing av ressurser og en stor og helt unødvendig kilde til klimagassutslipp. Hvis matsvinn var et land, ville det vært det tredje største landet i verden basert på utslipp, rett bak USA og Kina.

Matsvinnet går ned

Vi er på rett vei. I fjor undertegnet regjeringen og matbransjen en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål. Mange gode tiltak er allerede iverksatt: Flere aktører velger «best før, men ikke dårlig etter» som datostempling, butikker priser ned varer som nærmer seg utløpsdato, hoteller oppfordrer gjestene sine til å ta mindre mat på tallerkenen og heller forsyne seg flere ganger og godt over 1000 butikker og serveringssteder redder overskuddsmat gjennom Too Good To Go. Samtidig setter flere kommuner søkelys på matsvinn, og matsvinnet går faktisk ned.

Går for sakte

Vi er altså på rett vei. Men det går for sakte. Staten og næringslivet har begynt å ta ansvar, men vi kan ikke forvente at de skal gjøre jobben alene. En stor andel av matsvinnet skjer i hjemmene våre, så vi som privatpersoner må også gjøre vår del av innsatsen og spise opp maten. FNs klimapanel nevner nettopp viktigheten av at vi alle bidrar for å nå målet om å halvere klimagassutslippene innen 2030, slik at kloden vår blir et fint sted å leve i mange år fremover. Matvanene våre er en god ting å starte med.

Publisert:

Les også

  1. Matsvinnet gikk ned også i 2017

  2. Slik får du billigere og mer miljøvennlig restaurantmat

  3. Rema lovet å kutte ut «3 for 2» tilbudene – nå har lavpriskjeden snudd

  4. Nå blir det mulig å kjøpe mat som har passert best før-dato

  1. Debatt