Store hull i myndighetskontroll på sokkelen

KRONIKK: Mer av ubemannede installasjoner offshore betyr mer bruk av såkalte konstruksjons- og vedlikeholdsfartøyer. En majoritet av disse er utenlandske. Norske myndigheter har ingen informasjon om bruken av fartøyene eller noen samlet oversikt over arbeidsvilkår og regelverk om bord.

Publisert: Publisert:

Dykkerskipet «Seven Falcon», under britisk flagg og med hjemmehavn i Ramsey i skatteparadiset Isle of Man, er ett av de mange skipene som opererer i Nordsjøen uten særlig kontroll av norske myndigheter − unntatt når det gjelder gruppen av dykkere. Foto: Torstein Lillevik

Debattinnlegg

  • Jan Erik Vinnem
    Preventor/NTNU
  • Jens Chr. Rolfsen
    Safetec
  • Kai Roger Jensen
    Safetec
  • Rolf J. Bye
    Safetec
  • Stephen A. Town
    Safetec

Safetec Nordic har gjennomført en utredning for Arbeids- og sosialdepartementet omkring nye driftsformer på norsk sokkel fram til 2030, samt bruk av konstruksjons- og vedlikeholds-fartøyer i petroleumsvirksomheten. Studien peker ut nye og større endringer i eksisterende driftsformer, samt de viktigste konsekvensene av disse for helse, miljø og sikkerhet (HMS).

I 2030 vil de aller fleste av dagens felt på norsk sokkel fortsatt være i drift, Oseberg, Statfjord, Valhall, osv. I tillegg kommer noen nye konvensjonelle utbygginger, Johan Sverdrup og Martin Linge i Nordsjøen, Aasta Hansteen i Norskehavet, Johan Castberg i Barentshavet, samt kanskje ett–to nye felt i Barentshavet. Mot 2030 vil det også bli bygd ut et betydelig antall mindre funn med undervannsløsninger, knyttet opp til en eksisterende vertsinnretning.

Personelltransport til innretningene gjennomføres med fartøyer, som overfører personell via en gangbro.

Nå kommer NUI-ene

Etter disse utbyggingene kan det være over med nye bemannede utbygginger, unntatt hvis det gjøres store funn som Johan Sverdrup. Flere selskaper på norsk sokkel har konkrete planer for såkalte NUI (normalt ubemannede innretninger), som kun bemannes for vedlikehold en kort periode noen få ganger i året. Først ute er Statoil med den ubemannede brønnhode-innretningen Oseberg H, men flere selskaper ligger like bak.

Flere selskaper har også planer for ubemannede produksjonsinnretninger før 2030. Statoil har publisert visjoner som indikerer bruk av produksjons-NUI, både i Nordsjøen (faste plattformer) og flytende produksjons-NUI med undervannsbrønner. Det vil utnytte digitalisering, fjernstyring osv. og vil gi mulighet for svært kostnadseffektiv produksjon. Vi har hatt ubemannede innretninger på norsk sokkel tidligere, eksempelvis i Ekofisk-området. Men det er først nå at teknologien tillater at det kan gå mange uker mellom hver gang innretningene bemannes.

Ubemannede innretninger vil normalt ikke ha helikopterdekk. Personelltransport til innretningene gjennomføres derfor med fartøyer, som overfører personell via en gangbro som kompenserer for sjøbevegelsene. Slike W2W-fartøyer («Walk-to-Work») som transporterer personell og tjener som boligkvarter mens de er på feltet, inngår som en del av betegnelsen konstruksjons- og vedlikeholdsfartøyer.

Bruk av konstruksjons- og vedlikeholds-fartøyer vil øke i de kommende år.

Majoritet av utenlandske fartøyer

I 2016 var nærmere 60 prosent av konstruksjons- og vedlikeholdsfartøyene utenlandskregistrerte. Denne andelen har vært stabil over flere år, mens andelen driftstimer utført av utenlandskregistrerte fartøy er betydelig redusert, fra 64 prosent i 2012 til 26 prosent i 2016. Totalt antall driftstimer er firedoblet fra 2010 til 2016, med 2014 som toppår. Antall fartøy har vært relativt stabilt i perioden, som viser at fartøyene i snitt nå tilbringer en større andel av året på norsk sokkel.

Våre utredninger indikerer klart at bruk av konstruksjons- og vedlikeholds-fartøyer vil øke i de kommende år, ved betydelig utbygging av undervannsproduksjon, bruk av W2W-fartøyer og forventet høyere nivå når det gjelder fjerning av gamle innretninger.

Ingen synes å ha noen oversikt over de ulike organisasjons- og regulative forhold, heller ikke norske myndigheter.

Fragmentert arbeidsgiveransvar

Den maritime besetningen på fartøyene følger maritimt regelverk. De øvrige, dvs. prosjektpersonell og oljearbeidere følger også i hovedsak maritimt regelverk, unntatt dykkere, som følger petroleumsregelverk og arbeidsmiljøloven. Reguleringen av ikke-maritimt mannskap varierer avhengig av hva som er fartøyets flaggstat.

Andelen av besetningen som jobber direkte opp mot petroleumsrelaterte systemer, varierer fra 50 til 80 prosent, mens anslag gitt av entreprenørselskap gir andelen fast ansatte på fartøyene varierende mellom 50 og 75 prosent. Arbeidsgiveransvaret kan være relativt fragmentert, med mange organisatoriske grensesnitt og med kontraktsbetingelser som varierer mellom ansattgrupper. Ingen synes å ha noen oversikt over de ulike organisasjons- og regulative forhold, heller ikke norske myndigheter.

Ingen norsk myndighetsinstans har informasjon om omfanget av den samlede fartøysbruken på norsk sokkel.

Myndighetskontroll og -oversikt

Det er ulike oppfatninger blant aktører i bransjen om hva Petroleumstilsynet har myndighet til å regulere og føre tilsyn med knyttet til petroleumsrelaterte aktiviteter om bord på fartøyene. Sjøfartsdirektoratet har med noen unntak kun tilsyn med fartøyer under norsk flagg, samt havnestatskontroll hvis et utenlandskregistrert fartøy legger til i norsk havn. Ingen norsk myndighetsinstans har:

  • informasjon om omfanget av den samlede fartøysbruken på norsk sokkel, og derigjennom den totale eksponeringen av farer som kan knyttes til de aktiviteter som fartøyene utfører.
  • total oversikt over hvor mange fartøysansatte som er prosjektpersonell, og som jobber opp mot petroleumsvirksomheten.
  • samlet oversikt over hvilke flaggstat-regelverk som er gjeldende på norsk sokkel, hva som reguleres, samt hvilke konsekvenser dette har for arbeidspraksisen om bord på fartøyene.

Utfordrer systemet

Det har ikke vært Safetecs mandat å peke på løsninger, men det er påpekt i rapporten at bruk av fartøyer utfordrer helhetlig regulering og styring av HMS-forhold på norsk sokkel.

Uansett valg av politisk løsning for denne virksomheten, har vi også pekt på at det bør vurderes å styrke myndighetsoppfølgningen av aktivitetene som konstruksjons- og vedlikeholdsfartøyene utfører inn mot petroleumsaktivitetene, særlig med hensyn på prosjektpersonellets og oljearbeidernes arbeidsmiljømessige forhold.

Les også

«På dekket løper dekksarbeidere og prøver febrilsk å få kontroll»

Les også

Dødsulykken ingen brydde seg om

Les også

Her er det millioner å spare i lønnsutgifter

Les også

Oljearbeider: - Vi ble bedt om ikke å snakke om hendelsen

Les også

«Statoils grove regelbrudd må få konsekvenser»

Publisert: