«Om å forstå verden gjennom mat»

KRONIKK: Mye er skjedd med maten vår siden før mennesket temmet ilden. Og utviklingen fortsetter – mot for eksempel syntetisk kjøtt. Men matkulturen og -opplevelsen vil være den samme.

I løpet av 25 år kan kjøttet i kjøttbollene være syntetisk framstilt i en fabrikk, men like fullt være ekte kjøtt.

Debattinnlegg

  • Andrew P. Kroglund
    Andrew P. Kroglund
    Skribent og forfatter
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Ingen sommer i Rogaland uten matfestivaler. Mange nordmenn legger gjerne inn en sløyfe vestover på grunn av landsdelens matrenommé. Jeg innbiller meg at landsdelens råvarer er noe av det bedre vi får, og at siddiser og andre vet å kose seg med maten. Det kan ha sine fordeler å komme fra området hvor landbruket startet i Norge; da nyter man kanskje mer og tar seg til og med tid til å filosofere litt over det man spiser?

For noen år siden møte jeg fjellgorillaen Chimanuka, dypt inne i de skumle fjellregnskogene i Kongo. Vi satt en times tid sammen. Jeg stirret, han gomlet. Han var helt konge, og jeg begynte å lure på hva som egentlig gjorde at hans familie historisk forble i apeslekten mens vår gren ble noe annet. Resultatet har blitt boken «Kniv, Sjel og Gaffel. På sporet av det sultne menneske» (Vega Forlag 2016). Maten vi spiser har vært det prisme jeg har sett historien gjennom. Og via maten vi spiser skuer jeg også inn i fremtiden.

Mennesket – den fødte grillmester

Den første og største revolusjonen i overgang fra ape til menneske var da vi begynte å koke, steke og grille det vi spiste. Denne varmebehandlingen forandret tenner, kjeven, innvollene og ikke minst hjernen. Vi slapp å sitte i timevis å tygge. Slik gorillaen Chimanuka gjør. Nå fikk hjernen raskere energitilførsel, og den vokste og vokste. Uten det første grillmåltidet hadde vi ikke eksistert. Noe å være takknemlige for når vi inviterer til grillfest neste gang!

Da vi hadde temmet ilden og for alltid klatret ned fra trærne, ble måltidet og bålplassen senteret i våre liv. Vi begynte å danse og se hverandre i øynene, vi følte oss i kontakt med naturen og tilba den, vi mimet jakten og utviklet etter hvert språk, vi ble familie med mor, far og barn, og bestemor fikk en rolle. Vi temmet villdyret i oss og ble et utvidet sosialt fellesskap. Og vi delte maten. Gjennom det kokte måltidet ble vi til noe annet.

Den grenseløse jegeren

Da vi først hadde temmet ilden, dro vi ut i den store verden som omreisende gourmetturister. Vi forlot Afrika og fulgte matfatet. Samtidig var vi grådige, og utryddet megafaunaen på vår vei. Men i utgangspunktet levde vi godt som jegere og sankere. Kanskje har vi aldri levd bedre? Men for ca. 11.000 år siden var det store klimaendringer og massiv issmelting i nord. Dette førte til store flommer og endring i mattilgangen for folk. Datidens mennesker, ikke minst i Midtøsten, lærte seg at å høste visse typer kornslag gjorde at disse etter hvert ga større og sikre avlinger. På den måten ble folk bofaste og jordbrukere. Det var ikke nødvendigvis en udelt velsignelse, og i mange tusen år var folk mindre velfødde enn da de var jegere og sankere. Jordbrukskulturen frembrakte etter hvert skriftspråk og større grad av lagdeling og bysamfunn.

Siden ble vi dyktige seilere, og i jakten på Østens krydder dro vi likeså godt vestover og havnet i Amerika i stedet. Her fikk vi tilgang på poteten. Den endret verdenspolitikken. Den gjorde Nord-Europa mektig ved at folk unnslapp gjentatte sultkatastrofer. Potet, mais, tomat, kakao, amerikansk bomull og andre vekster var avgjørende i utviklingen av den industrielle revolusjonen, både i Europa og i USA. Dessuten ble våre matvaner for alltid endret. Og globaliseringens tidsalder startet, med trekanthandelen mellom Amerika, Europa og Afrika. Slaver, rom og bomullsvarer drev handel og utvikling.

Les også

Kroglund i 2013: «Lenge leve grønnskollingene!»

Og hva bringer fremtiden?

London, 5. august 2013: Professor Mark Post ved Universitetet i Maastricht presenterer verdens første hamburger av kjøtt som er syntetisk framstilt av stamceller fra dyr, kokken Richard McGeown snur under stekingen og den østerrikske ernæringsforskeren Hanni Rützler prøvesmaker.

Dagens matdiskusjon handler mye om hvordan vi skal klare å produsere nok mat for en voksende verdensbefolkning, uten å ødelegge naturen og klimaet vårt. Jeg tror vi vil få flere andelslag og flere økologiske bybønder. Samtidig vil vi se store høyhus i megabyene som brukes som avanserte drivhus, hvor solcellepanel og hydroponiske vekstmedium sørger for store kvanta grønnsaker til bybefolkningen.

I løpet av ca. 25 år vil syntetisk kjøtt være tilgjengelig og billig. I dag koster det nærmere 2,5 millioner kroner å produsere en laboratorieburger. Et forskerteam fra Maastricht har kommet langt. Ved hjelp av stamceller fra en ku dyrker de frem muskelceller som igjen blir til en velsmakende burger. Cellene fra én ku kan produsere 175 millioner burgere, noe som normalt ville kreve 440.000 kyr. Selv ikke den ene kua vi her henter stamceller fra blir skadet i prosessen. Og, hold deg fast: Metoden er reproduserbar, og kan i prinsippet også fungere for fjærkre, svin og andre typer kjøtt. Men vil den gi oss samme kulturelle tilfredsstillelse som kjøttet fra kua som går på utmarksbeite?

I dag er vi stinne av kunnskap, og etter hvert med en matindustri som ønsker å bidra. Det sultne menneske vil aldri bli helt mett. Mat kommer til å være essensielt i vår opplevelse av det å være menneske. Mat er kultur og vi kommer til å rendyrke gourmeten i oss. Vi vil sette smaksopplevelsen i sentrum. Og bry oss om hvor maten vår kommer fra, og hvordan den er produsert. Vi vil fortsatt samles rundt «leirbålet» og nyte maten og samværet. Derfor gleder jeg meg til sommerens matfestivaler, i Rogaland og andre steder.

Les også

Du gjetter aldri hva som er i tønnen – ny tomannsfabrikk i Stavanger byr på råsterke varer

Les også

Mathias Steinbru levde på pizza og dårlig øl. Så gikk han på en smell

Les også

Måltidets Hus avvikles – og fortsetter

Les også

Måltidsgleden som endte med nedleggelsessorg

Les også

Gladmatfestivalen: Inviterer til massebryllup i Domkirken

Publisert:
  1. Kjøtt

Mest lest akkurat nå

  1. Stampuben er deres andre hjem: - Hadde den blitt stengt for godt, ville jeg satt meg ned og begynt å grine

  2. Spiste alene på rommet mens de andre koste seg på julebord. Nå sier hun takk for seg

  3. Ole Kallelid er død

  4. Anita Lundekvam (25) har flyttet og selger bilen: – Vi sparer på de siste vedkubbene

  5. Slik så Bjarne ut etter joggeturen

  6. Inger Marie lokket med øde gård på Tinder og fikk full klaff