Natasja er lei, jeg er sint!

YTRINGSFRIHET: Har kunstfeltet og helsetjenesten noe til felles? Ja, det er farlig å ytre seg.

At jeg blir opprørt og sint, er både fordi Askelund utsettes for hatefull hets etter en ytring og fordi motstanden er gjenkjennelig, skriver Målfrid J. Frahm Jensen.

Debattinnlegg

  • Målfrid J. Frahm Jensen
    Målfrid J. Frahm Jensen
    Varsler og fagbokforfatter
Publisert: Publisert:

Billedkunstner Natasja Askelund har i mange år ytret seg i dagspressen om ulike tema, både innen helsetjenesten hvor hun arbeider som helsefagarbeider og innen kunstfeltet.

I Aftenbladets gjestekommentar «Angsten for å snakke høyt» 6. juli, skriver Natasja Askelund blant annet om kunstnere som tilpasser kunsten sin alt etter hva som gir støtte fra Kulturrådet. Hun deler innlegget på sin Facebook-profil. Da renner det inn kommentarer hvor hun defineres og devalueres med ord jeg ikke engang vil skrive. Det er brutalt. Hun deaktiverer FB-profilen.

I sakens anledning sier Natasja Askelund i et intervju til Aftenbladet, 12. juli: – Det verste er de tause kunstnerne som ikke står opp for kunsten. Det forundrer meg, og jeg er fryktelig lei meg.

Skadelig selvsensur

At jeg blir opprørt og sint, er både fordi Askelund utsettes for hatefull hets etter en ytring og fordi motstanden er gjenkjennelig. Etter å ha opplevd konsekvensene av å ytre meg i Aftenbladet om tvang i psykiatrien, er jeg mer usikker nå enn tidligere, enten jeg gir intervju eller deltar i den offentlige debatten. Horden som kommer stormende mot en, med eller uten ansikt, tause eller høylytte, er fryktinngytende. Dine egne, som slenger døren i ansiktet på deg, er skuffende. De bidrar ikke til fri ytring, men til en skadelig selvsensur.

Enkelte innen kunsten er kanskje ikke så ulike enkelte i helsetjenesten eller tillitsvalgte i brukerorganisasjoner, for den saks skyld. Vi ser de tause som ikke våger å stå opp mot urett. De som ser at urett begås, men som snur hodet. De som heller ikke våger å støtte den som snakker og som kommer i unåde, etter å ha påpekt urett. Lojalitet i rekkene, synes å være mantra. Nåde den som bryter linjen. Ser en annen vei eller løfter blikket. Ett to. Ett to. Marsj i takt!

Kritikk skal tåles

Kritikk av kunst, skal tåles. Kritikk av helsetjenesten, skal tåles. Kritikk av den som mottar statsstøtte, skal tåles. Kritikk av kritikken, skal også tåles – men ta budet, ikke budbringeren.

Natasja Askelund har tydeligvis tråkket på mer enn en øm tå, når hun kritiserer den som tilpasser seg i frykt for å miste statsstøtte. Det hun påpeker og konsekvensene av å påpeke, er gjenkjennelig langt utenfor kunstverden, hvor ytringsfrihet og demokrati er stikkord. Kanskje nettopp derfor, burde denne debatten engasjere flere av oss, enten vi er kunstnere eller ikke.

Horden som kommer stormende mot en, med eller uten ansikt, tause eller høylytte, er fryktinngytende. Dine egne, som slenger døren i ansiktet på deg, er skuffende. De bidrar ikke til fri ytring, men til en skadelig selvsensur.

Les også

  1. «Det er farlig å ytre seg mot den kunst­neriske makt­mafiaen»

  2. Ble kalt «rasist, homohater og høyreekstremist»

Publisert:
  1. Ytringsfrihet
  2. Natasja Askelund
  3. Kunst

Mest lest akkurat nå

  1. Overskridelser skaper trøbbel for byggingen av nye SUS: – Ikke en veldig kjekk dag for oss

  2. Flertall for å fjerne bompenger om natten og søndagen

  3. Stor­skole på denne tomta det beste for bydelen

  4. Kafe i Solakrossen stenger dørene

  5. Sandnes Ulf med sitt tredje strake tap: - Det blir ikke poeng av store sjanser

  6. Dette har Norge verdens nest høy­este døde­lig­het av