Terje Osmundsen: På sporet av en anti-populistisk agenda

KRONIKK: Hvordan kan moderate gjøre en forskjell i en tid der totalitære og nasjonalpopulistiske krefter er på fremmarsj? Lederskap i klimapolitikken og flyktning- og migrasjonskrisen er to viktige nøkler til en tryggere fremtid.

Publisert: Publisert:

Totalitære og nasjonalistiske populister er på marsj framover over hele verden, til og med i USA, – og mange er urolige. Men finnes det håp? Ja, det gjør det. Foto: Ted Soqui, Reuters/Scanpix

Debattinnlegg

  • Terje Osmundsen
    Forfatter av boken «2030-bevegelsen»
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Etter valget av Donald Trump til USAs neste president, ble politiske spørsmål som pappaperm og pelsdyrnæring med ett mindre viktig. Snarere ble sitatet av den konservative britiske tenkeren og politikeren Edmund Burke brennaktuelt: «Når dårlige krefter slår seg sammen, må de gode samarbeide, ellers vil de falle, én etter én». Sitatet er på en måte en fellesnevner for de reformene i fortellingen om 2030-bevegelsen.

Les også

Meksikansk toppøkonom frykter ikke Trump

Til tross for at oljeprisen falt til rekordlave nivåer, var Norge et av landene som klarte seg bra, igjen.

Den nakne sannhet er: Vi skattesubsidierer oljeleting på tvers av Paris-avtalen

Det som gjør at de moderate gradvis får vind i seilene, er mobiliseringen rundt FNs bærekraftsmål, de såkalte 2030-målene samt målene i Paris-avtalen. På 2030 tallet har klimaoptimismen vunnet, Donald Trumps forsøk på å skru klokken tilbake fikk ingen varig effekt. Omstillingen av verdensøkonomien til en lavkarbondiett gikk raskere enn noen hadde forestilt seg. Solceller, elbiler, batterier og sensorer finnes overalt og har utløst en desentralisert energirevolusjon der husholdninger og lokalsamfunn produserer, lagrer, styrer og selger ren energi til hverandre. Ren energi og energieffektivisering sto for den største veksten i nye arbeidsplasser i årene frem til 2035.

Men til tross for at oljeprisen falt til rekordlave nivåer, var Norge et av landene som klarte seg bra, igjen. En viktig grunn til det var et «ungdomsopprør», som jeg kaller 2030-bevegelsen, som opererte over hele Europa og la et sterk press på politikere og næringslivsledere om å følge opp Paris-avtalen med konkrete reformer.

I Norge hadde bevegelsen festet seg ved advarselen fra regjeringens eget utvalg for Grønn konkurransekraft, det såkalte Kreutzer-utvalget, om at Norge kunne komme til å lide store økonomiske tap dersom staten fortsatte å subsidiere oljeselskapenes lete- og utbyggingsvirksomhet på felt som i beste fall kunne komme i produksjon 10–20 år frem i tid.

Ved hjelp av sin nye teknologiske plattform – «Den nakne sannhet» – fikk bevegelsen etablert fakta om at fellesskapet, ved staten, finansierer nær 90 prosent av oljeselskapenes milliardinvesteringer på å lete etter ny olje og gass, og dermed sitter igjen med den store risikoeksponeringen. Om at ordningen er en særbehandling som ingen andre næringer er i nærheten av å nyte godt av. Og om at i Paris-avtalen – om den gjennomføres – betyr at det høyst sannsynlig ikke vil være etterspørsel etter olje og gass fra nye petroleumsprovinser i nord når det finnes så mange billigere alternativer andre steder i verden.

Avkastningen på lavkarbon-investeringene viste seg å slå Oljefondets øvrige investeringer med god margin.

Løsningen ble at Erna Solberg og Jonas Gahr Støre uventet kopierte det Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland gjorde i sin tid. Foto: Terje Pedersen, Scanpix

Bevegelsen medvirker til at Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i stortingsperioden 2017–2021 kom med et overraskende initiativ som ledet til et bredt forlik om olje- og klimapolitikken. Mange trakk parallellen til 1980-tallet, da Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland uventet tok initiativ til forhandlingene som ga det brede kompromisset om Statoil-reformen. Den gang, som nå, handlet det om å bygge et regime som var robust for framtiden. Den gang, som nå, handlet det om balanserte løsninger der ingen skulle behøve å føle seg som «taper».

Skatteomleggingen førte til at statens oljeskatteinntekter ble større enn de ellers ville ha vært. Noe av gevinsten ble øremerket tiltak for å lette omstillingen mot nye vekstnæringer. Staten plasserte videre en mindre del av sin formue i grønn infrastruktur, i partnerskap med private investorer og fond. Avkastningen på lavkarbon-investeringene viste seg å slå Oljefondets øvrige investeringer med god margin. Etter hvert som oljeinntektene sank og andre inntekter økte, gikk Norge fra å være en oljenasjon til en kapital- og energimakt.

«Europa kan forebygge migrasjon ved å investere i ren energi til de 600 millioner afrikanere som mangler strøm.»

Får Afrika nok strøm, stopper også migrasjonen, sier Alpha Condé, Guineas president (innfelt). Foto: AP/Scanpix, Reuters/Scanpix

Den nakne sannhet er: Flyktning- og migrasjonskrisen kan løses

Det andre hovedtemaet for 2030-bevegelsen er få flyktning- og migrasjonskrisen høyere opp på dagsordenen. På samme måte som en klimaherjet fremtid vil true sårbare stater og forsterke konflikter, fryktet de at det ville det være umulig å bekjempe illiberale krefter hvis man ikke fikk et langsiktig svar på flyktning- og migrasjonsutfordringen. Nøkkelen til en langsiktig løsning er investeringer og handel.

Eller som Guineas president Alpha Condé uttrykte det nylig: «Europa kan forebygge migrasjon ved å investere i ren energi til de 600 millioner afrikanere som mangler strøm.»

2030-bevegelsen arbeider for at Europa, med land som Tyskland og Norge i spissen, tar initiativ til å få etablert forpliktende avtaler med de arabiske og afrikanske opprinnelseslandene, etter inspirasjon fra den amerikanske Marshall-planen etter 2. verdenskrig.

EU-landene og Norge bidrar med milliarder i form av garantier og lån, slik at næringslivet i partnerskap med blant andre pensjonsfond kan investere i næringsutvikling, energi og infrastruktur blant annet.

I partnerskapet inngår politiske og institusjonelle reformer i samarbeidslandene. Reformer og vekst bidrar til at færre setter liv og helse på spill for å komme seg ulovlig inn i Europa.

  • Terje Osmundsen er konserndirektør i solenergi-selskapet Scatec Solar og tidligere Høyre-politiker.
Publisert:

Les også

  1. – Populisme hindrer kamp mot korrupsjon

  2. Hva som driver all høyre-populisme? Svaret er tydelig: innvandring

  3. Kva skal me gjera med nasjonalismen?

Mest lest akkurat nå

  1. Frykter kollaps i Statens vegvesen

  2. Politiet: Mye fyll og slåssing i natt

  3. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  4. For et halvt år siden var hun helt ukjent. Nå ler en hel verden av Trump-parodiene til Sarah Cooper (42)

  5. Hun rydder bare 15 minutter hver dag. Likevel ser det slik ut i skuffene hennes. Her er tipsene

  6. EIK må spille hjemmekampene i en annen by: – Utrolig surt

  1. Flyktninger
  2. Energi
  3. Klimapolitikk
  4. Donald Trump
  5. Migrasjon